Pyramidespill og MLM: hvor går grensen mellom lovlig og ulovlig?

Et pyramidespill er et system der du betaler for å delta, og der pengene du kan tjene først og fremst kommer fra å verve nye medlemmer – ikke fra at noen faktisk kjøper noe. I Norge er dette forbudt i to lover: lotteriloven § 16 og markedsføringsloven § 6, via svartelisten i forskrift om urimelig handelspraksis. Det betyr at både selskapet bak ordningen og enkeltpersoner som verver aktivt, kan straffes.

MLM (multi-level marketing) er derimot ikke automatisk ulovlig. Grensen går ved om det faktisk omsettes varer og tjenester med reell verdi – og om inntektene hovedsakelig stammer fra salg eller fra verving. Problemet er at det finnes mange blandingsformer og en stor gråsone, og at selskapene gjerne pakker pyramidestrukturen inn i produkter, kurs og medlemskap.

Hva sier loven om pyramidespill i Norge?

Lotteriloven § 16 første ledd forbyr å opprette, drive, delta i eller utbre pyramidespill eller lignende systemer. Andre ledd presiserer når et «pyramidelignende omsetningssystem» er ulovlig: når det ytes vederlag for å få mulighet til inntekter som særlig skyldes verving av andre, og ikke salg eller forbruk av varer, tjenester eller andre ytelser.

I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 97 (2004–2005)) regnes inntekten som «særlig skyldes» verving når mer enn 50 prosent av inntekten i systemet stammer fra verving. Men dette er ikke en eksakt grense selskapene trygt kan holde seg like under – myndighetene vurderer ordningen som en helhet.

Det samme forbudet står også i markedsføringsloven: pyramidespill er oppført på «svartelisten» i forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 14, og alt på denne listen er forbudt etter markedsføringsloven § 6.

Ny pengespillov: redusert strafferamme er foreslått

Den nye loven om pengespill m.m. trådte i kraft 1. januar 2023, og forbudet mot pyramidespill står nå i pengespilloven § 1-5. Strafferammen er samtidig redusert til bøter eller fengsel inntil seks måneder, jf. § 8-2. Forbrukertilsynet kritiserte reduksjonen i sitt høringsinnspill.

Definisjonen: tre vilkår må være oppfylt

Tilsynsmyndighetenes veiledning oppsummerer det slik: en ordning regnes som pyramidespill når tre vilkår er oppfylt:

1. Du må betale for å delta. Betalingen kan være skjult som obligatoriske kurs, startpakker eller medlemsgebyrer.
2. Du kan tjene penger på å verve andre. Bonusen er knyttet til hvor mange du får med deg, ikke til hva kundene kjøper.
3. Hoveddelen av inntekten kommer fra verving – ikke fra salg eller bruk av faktiske produkter.

Et kjennetegn ved pyramidespill er ifølge Forbrukertilsynet at deltakerne betaler penger til en virksomhet uten å få tilsvarende verdi i retur. Og viktig: selv om det også selges kurs eller produkter, kan ordningen likevel være et ulovlig pyramidespill.

MLM kontra pyramidespill: forskjellen og gråsonen

Et MLM-nettverk skiller seg fra pyramidespill utelukkende ved at det er faktiske varer og tjenester som omsettes. I et lovlig nettverk tjener du på at kunder kjøper produkter til en pris som svarer til verdien. I et pyramidespill er «produktet» ofte en unnskyldning – inntektene kommer fra verving.

Men det finnes blandingsformer, og grensedragningen er vanskelig. Et selskap kan ha reelle produkter og samtidig en ulovlig bonusstruktur, fordi inntektene i praksis stammer fra verving. Lotteritilsynet la nettopp dette til grunn i vedtaket mot Lyoness.

Kjent merkenavn er ingen garanti: Lyoness-saken

Lotteritilsynet konkluderte med at Lyoness (med merkenavnene Lyconet, Cashback World og myWorld) er et ulovlig pyramidelignende omsetningssystem etter lotteriloven § 16 andre ledd, og påla selskapet å stanse all virksomhet i Norge, med oppsettende virkning for deler av vedtaket frem til klagefristen utløper. Tilsynet la til grunn at deltakere som kjøpte rabattkuponger, andeler i kundeskyer, gavekort, markedsføringsmateriell og seminarer, ikke mottok ytelser som motsvarte det de betalte – innbetalingene var i realiteten vederlag for deltakerstatus.

Saken viser at du ikke kan stole på at kjente merkenavn, fordelskort eller cashback-systemer er trygge. Mange lurer på om bestemte selskaper er pyramidespill – men det kan bare en samlet vurdering fra tilsynsmyndighetene avgjøre. Har du blitt kontaktet av et selskap du er usikker på, kan du sjekke vår selskapssjekk-oversikt og lese mer om investeringssvindel, som ofte brukes i kombinasjon.

Ponzi-svindel og pyramidespill: to ulike svindelformer

Ponzi-svindel og pyramidespill forveksles ofte, men de fungerer ulikt. I et Ponzi-system lover svindleren avkastning på en investering, og utbetalinger til tidligere investorer finansieres med penger fra nye investorer – ikke av noen reell avkastning. I et pyramidespill tjener deltakerne på å verve andre nedover i et hierarki. Begge kollapser når tilstrømningen av nye penger stopper, og begge er ulovlige – men de følger delvis ulikt regelverk. Forbrukertilsynet varsler mot pyramidespill og samarbeider med andre etater om å stanse slike saker.

Åtte faresignaler du bør sjekke

Forbrukertilsynet har satt opp spørsmål du kan stille deg selv før du melder deg på en ordning:

• Kommer virksomhetens inntekter hovedsakelig fra verving av deltakere, eller fra reelt salg?
• Er «produktet» reelt? Medlemskap, kursmateriell, digitale produkter, pengespill, kryptovaluta eller uklare ytelser er typiske faresignaler.
• Er det vanskelig å få oversikt over bonus- og verveordningene – eller vanskelig å få informasjon når du spør?
• Koster produktet mye i forhold til det du faktisk får?
• Må du bli medlem for å få kjøpe produktene?
• Blir du lovet høye inntekter, eller presset med at du går glipp av en stor mulighet?
• Ble du kontaktet via sosiale medier eller lukkede Facebook-grupper – eller av venner og kjente som lover deg raskt å tjene mye?
• Er «produktet» en av de typiske pyramideproduktene – investeringer med ekstremt høy avkastning, utdanningspakker for å bli rik, falsk kryptovaluta, pengespill, billige reiser eller rabattkuponger?

Hvem fører tilsyn – og hvor melder du fra?

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lotteritilsynet) har behandlet saker om pyramidelignende omsetningssystemer etter lotteriloven § 16, og har myndighet til å pålegge selskaper å stanse virksomheten. Etter at den nye pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023, er Lotteri- og stiftelsestilsynet fortsatt tilsynsmyndighet for pyramidelignende omsetningssystemer. Forbrukertilsynet varsler mot pyramidespill og samarbeider med Økokrim og andre etater om å stanse dem. Pyramidespill er ofte knyttet til skattesvindel, hvitvasking, bedrageri og trusler.

Meld mistanke til Forbrukertilsynet. Har du selv tapt penger, bør du også melde saken til politiet og følge rådene i hva du gjør den første timen etter en svindel. Betalte du med kort, kan du ha krav på å få pengene tilbake fra banken.

Er du usikker på om en melding eller henvendelse er ekte, kan du også bruke vår interaktive svindelsjekk og se oversikten over aktuelle svindelvarsler.

Vanlige misforståelser

• «Det selges jo produkter, så det må være lovlig.» Feil – selv ordninger med kurs eller produkter kan være ulovlige pyramidespill.
• «Bare selskapet kan straffes.» Feil – også enkeltdeltakere som verver aktivt risikerer straff.
• «Selskapet holder seg under 50 % verving, så det er trygt.» Feil – 50-prosentterskelen er et tolkningsutgangspunkt fra forarbeidene, ikke en trygg grense. Myndighetene gjør en samlet vurdering av ordningen.
• «Kjent merkenavn betyr trygt.» Feil – Lyoness/Cashback World/myWorld ble forbudt i Norge.