Faktasjekk selv: verktøyene og nettstedene som hjelper deg

De fleste har opplevd det: en oppsiktsvekkende sak dukker opp i feeden, og du vet ikke om du skal dele den eller slette den. Ifølge Medietilsynet har nesten sju av ti kommet over informasjon på nettet de var i tvil om var sann, og én av tre støtte på nyheter om Ukraina-krigen som senere viste seg å ikke stemme. Den gode nyheten er at det finnes både ferdige faktasjekker du kan slå opp, og en håndfull metoder som lar deg etterprøve det meste selv.

Hva er faktasjekk?

Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger som rendyrker kildekritikken og er konkluderende i formen. Hovedspørsmålet er enkelt: stemmer påstanden eller ikke? Ifølge Faktisk.no skal en påstand som faktasjekkes være etterprøvbar – den kan ikke være normativ (et synspunkt) og ikke en spådom om fremtiden. En god faktasjekk innhenter flere relevante kilder, søker å snakke med primærkilder, og viser fremgangen i prosessen slik at du selv kan følge hvordan konklusjonen ble nådd.

Det er også verdt å vite at faktasjekker er ferskvare. De baserer seg på informasjonen som var tilgjengelig da de ble laget, så en konklusjon fra i fjor kan være utdatert i dag.

Faktisk.no: ferdige faktasjekker du kan slå opp

Faktisk.no er en redaksjon med journalister som dekker feilinformasjon, påvirkning og falske nyheter, og som faktasjekker det offentlige ordskiftet. Selskapet eies av Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia, der hver eier bidrar med en årlig støtte på 1 100 000 kroner. Redaksjonen mottar ikke offentlig støtte, og beskriver seg selv som en uavhengig og ideell faktasjekkorganisasjon. Redaksjonen har også hatt samarbeid med plattformer som Facebook for å knytte faktasjekker til omstridt innhold.

Før du bruker tid på å grave selv: søk på faktisk.no og se om noen allerede har sjekket påstanden. Redaksjonen velger ut påstander etter vanlige nyhetskriterier som vesentlighet, nærhet, aktualitet og sensasjon – altså akkurat de påstandene som sprer seg raskest.

Faktisk.no har også en egen avdeling, Tenk, som lager undervisning i kildekritikk. Den er redaksjonelt uavhengig og mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Faktisk Verifiserbar: verifisering av bilder og videoer

Faktisk Verifiserbar er en verifiseringsdesk der redaktørstyrte norske medier samarbeider om å verifisere visuelt innhold. Prosjektet startet med bilder og videoer fra Ukraina og Russland i 2022, og har senere hatt hovedfokus på krigen i Israel og Palestina. Verifiserte bilder og videoer deles gjennom Mediebanken via NTB, slik at norske medier slipper å bruke manipulert eller feilaktig innhold i sin dekning.

Bak prosjektet ligger såkalte OSINT-metoder – undersøkelser med åpne og tilgjengelige kilder som satellittbilder, offentlige registre og kart. Dette er de samme metodene du kan bruke i miniatyr når du skal vurdere et bilde eller en video selv.

Femtrinnsmetoden: slik verifiserer du et bilde eller en video

Faktisk.no og Institutt for journalistikk har laget en gratis digital læringspakke for verifisering av bilder, lyd, video og tekst, med verifiseringsboten Iver som praktisk støtte. Over 200 journalister har tatt kurset «Verifisering – ikke la deg lure!», men metoden fungerer like godt for vanlige lesere:

1. Hva og hvorfor. Avklar hva innholdet faktisk påstås å vise – og hvorfor og av hvem det spres. Er formålet å informere eller å skape sinne?
2. Hvem og når. Finn originalkilden: hvem publiserte innholdet først, og når? Et bilde som sirkulerer på nettet er sjelden førsteutgaven.
3. Manipulasjon og KI. Vurder om innholdet kan være manipulert, for eksempel laget eller endret med kunstig intelligens. At noe ser autentisk ut, er ikke bevis.
4. Hvor – geoverifisering. Sammenlikn bygninger, skilt, landskap og skygger med satellittbilder, kart og offentlige registre for å bekrefte stedet.
5. Når – tidsverifisering. Verifiser tidspunktet innholdet er fra: stemmer årstid, vær, lys og hendelser med det tidspunktet påstanden gjelder?

Slik finner du primærkilden bak tall og sitater

Mange feilaktige påstander handler om tall eller sitater som er tatt ut av kontekst. Løsningen er alltid den samme: gå til primærkilden.

• Statistikk og tall: Sjekk tall hos SSB i stedet for å stole på en delt nyhetsartikkel som gjengir dem. Der finner du originalstatistikken, med definisjoner og usikkerhet.
• Lover og regler: Sjekk lovtekster hos Lovdata, ikke hos blogger eller selskapssider som «tolker» loven.
• Offentlige vedtak: Gå til den aktuelle etatens egen nettside for vedtak, rundskriv og pressemeldinger.
• Sitater: Slå opp originaluttalelsen – et foredrag, en høring eller en pressemelding – i stedet for å stole på andres gjengivelser.

Et nyttig grep er et enkelt kildesøk: kopier en konkret setning fra påstanden og søk på den i anførselstegn. Da ser du raskt om den stammer fra en seriøs kilde, eller om den bare sirkulerer i kopi av kopi. Har du mistanke om at et bilde er brukt i feil sammenheng, kan du også bruke omvendt bildesøk for å finne ut hvor det opprinnelig kommer fra.

Nettarkiv: sjekk om en nettside er endret eller slettet

Noen ganger er spørsmålet ikke om en nettside lyver, men om den har blitt endret i etterkant. Nettarkiv som Wayback Machine (web.archive.org) tar øyeblikksbilder av nettsider over tid. Der kan du i mange tilfeller:

• se hvordan en nettside så ut på et tidligere tidspunkt
• sammenlikne nåværende og tidligere versjoner av en side
• finne igjen innhold som er slettet eller endret i løpet av en sak

Dette er nyttig både for å avsløre at en aktør har endret vilkår eller påstander i etterkant, og for å vurdere om et «nyhetsnettsted» faktisk har eksistert like lenge som det gir seg ut for. Mange falske nyhetssider er nemlig nyopprettede og etterligner utseende og adresse til troverdige medier – sjekk alltid adresselinjen nøye, og les mer om falske VG- og NRK-sider som brukes i svindel.

Stopp. Tenk. Sjekk.

Medietilsynets kampanje «Stopp. Tenk. Sjekk.» oppsummerer de viktigste vanene i tre ord. Før du deler eller handler:

• Finnes saken hos andre seriøse medier? Falske nyheter sprer seg ofte bare i én kilde.
• Hvem står bak nettstedet?
• Ligner nettadressen en kjent nyhetskilde – eller er den en nesten-identisk kopi?
• Kan påstanden etterprøves, eller er den bare et synspunkt eller en spådom?
• Har det allerede blitt skrevet en faktasjekk om saken?

Hvorfor dette også gjelder svindel

Desinformasjon og svindel bruker ofte samme teknikk: falsk autoritet, kopierte logoer og påstander som virker for gode til å være sanne. En falsk SMS fra «Posten» eller en kjendis som «anbefaler» krypto er i praksis desinformasjon med betalingsknapp. Har du først klikket på noe tvilsomt, kan du sjekke om lenken er trygg, og har du allerede blitt lurt, følger du guiden om hva du gjør den første timen etter svindel.

Vil du bli bedre til selve kildevurderingen, har vi en egen sjekkliste for kildekritikk, og en guide til hvordan du avslører falske nyheter før du deler dem.

Verktøyene på én oversikt

Ingen av disse verktøyene gjør jobben alene, og ingen konklusjon er eviggyldig. Men kombinasjonen – ferdige faktasjekker, primærkilder, kildesøk og et arkiv – dekker det aller meste av det du trenger for å skille fakta fra påstand før du deler videre.