Falske VG- og NRK-sider: slik brukes kopierte nyhetssider i svindel

En nyhetsside som ser ut som VG, med VG-logo, VG-skrifttype og en sak om en kjent nordmann som har blitt rik på bitcoin. Alt ser riktig ut – men siden er falsk, og målet er å få deg til å registrere deg på en svindelplattform eller bestille et kosttilskudd du aldri får.

Dette er et av de mest effektive svindelgrepene akkurat nå. Når leseren tror at en troverdig nyhetsredaksjon står bak saken, senkes skepsisen. FFI beskriver i rapporten «Falske nyheter som sjanger» akkurat dette: falske nyheter låner sjangertrekk fra ekte journalistikk, men har et vesensforskjellig motiv – å lure deg.

Slik bygges en falsk VG- eller NRK-artikkel

De falske sidene kopierer gjerne logo, farger, skrifttype og artikkelmal fra kjente medier som VG, NRK og Dagbladet. Ofte er det bare små detaljer som avviker: en litt annen skrifttype, en lenke som peker ut av siden, eller andre detaljer som ikke stemmer med det ekte nettstedet.

Innholdet følger en gjenkjennelig oppskrift:

• En kjendis – for eksempel en forretningsmann, programleder eller finansprofil – forteller i et «eksklusivt intervju» om en investering som har gjort dem rik.
• Saken inneholder falske sitater, ofte med løfter om «garantert avkastning» eller «begrenset antall plasser».
• En stor knapp lenker til en kryptoplattform, et kosttilskudd eller en casinoside med «bonus uten innskudd».
• Falske kommentarer under saken – for eksempel «Jeg prøvde for en måned siden – jeg har allerede tjent 340 000 kroner» (konstruert eksempel) – skal skape sosialt press og hastverk.

Kjente nordmenn som Petter Stordalen og Olav Thon er blitt misbrukt i falske nyhetsartikler om bitcoin-investering uten deres tillatelse, ifølge Medietilsynets delrapport om seniorer. TV 2 har også opplevd at nyhetsanker Siren Helen Henschien ble klonet med KI i en deepfake-video som presenterte en falsk investeringsplattform «garantert» av oljefondssjef Nicolai Tangen – noe TV 2 anmeldte til politiet. Du finner mer om dette mønsteret i våre artikler om falske kjendisannonser og investeringssvindel.

Slik sjekker du om VG- eller NRK-saken er falsk

Det tar under et minutt å avsløre de fleste kopiene. Følg disse trinnene:

1. Se på adresselinjen. Det ekte VG heter vg.no, NRK heter nrk.no, Dagbladet heter dagbladet.no. Svindelversjoner bruker look-alike-domener – for eksempel av typen vg-nyheter.info eller nrk-nytt.com (konstruerte eksempler) – eller subdomener der medienavnet bare er en del av et helt annet domene. I Medietilsynets test avslørte nettleserfanen en falsk Dagbladet-sak: der sto «Dalbgadet», ikke «Dagbladet».
2. Sjekk om journalister er kreditert. Ekte saker har navngitte journalister med lenke til forfatterprofil. Falske saker mangler ofte helt byline, eller bruker navn som ikke finnes i mediet.
3. Sammenlign med det ekte nettstedet. Åpne vg.no eller nrk.no i en egen fane og se om saken finnes der. Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt – finner du den ikke andre steder, er det et sterkt varsel.
4. Se etter designavvik. Feil skrifttype, ødelagt meny, lenker som peker til merkelige domener og bilder i lav oppløsning er typiske tegn på en kopi.
5. Les overskriften kritisk. Medietilsynet advarer om at falske saker ofte har fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER, utropstegn og bilder tatt ut av sammenheng – gjerne formulert som «for utrolig til å være sant».

Medietilsynets råd er stopp, tenk, sjekk: sjekk avsender, sjekk adresselinjen, og se hva andre sier om kilden. Har du behov for en generell metode, har vi en egen sjekkliste for kildekritikk.

Typisk eksempel på hvordan svindelen presenteres

Hvorfor det virker

Etterlikningen av kjente medier utnytter tilliten vi har til VG og NRK. Samtidig viser Nyhetsbruk-rapporten 2025 at en stor andel bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett, og at de fleste mener sosiale medier og videonettverk sprer falsk eller misvisende informasjon. Falske nyhetssider spres ofte via annonser og lenker i sosiale medier – de samme plattformene flertallet i rapporten peker på som kilde til falsk informasjon.

Samtidig inngår de falske sidene ofte i større svindelkampanjer. I NRK-dokumentaren «Slik lurer de oss» kom det fram at et kinesisk svindelnettverk sendte phishing-meldinger til nordmenn som utga seg for å komme fra Posten eller Autoplass – én elev i nettverket ifølge dokumentaren sendte svært mange tusen svindelmeldinger og lurte nordmenn for flere millioner kroner.

Seniorer er en sårbar gruppe: en betydelig andel av de eldste gjorde ingenting siste gang de mistenkte at en sak var falsk – oftere enn landsgjennomsnittet – ifølge Medietilsynet. Men unge er ikke immune – unge menn har ifølge Medietilsynet større tro på egen evne til å avdekke usann informasjon, noe som kan gi falsk trygghet. Har du foreldre eller besteforeldre som bør få en oppfrisker, se vår guide om svindel mot eldre.

Hva gjør du hvis du har klikket eller betalt?

1. Har du bare klikket og lest: du trenger ikke gjøre noe mer enn å avslutte siden. Har du oppgitt kortnummer, BankID eller passord, ring banken først – deretter sperr kort og BankID og bytt passord.
2. Har du betalt eller investert: kontakt banken umiddelbart og be dem forsøke å stoppe eller reversere betalingen. Har du betalt med kort, kan du sende banken et skriftlig tilbakebetalingskrav; avviser banken kravet, kan saken klages til Finansklagenemnda. Les mer om hvordan du kan få pengene tilbake.
3. Anmeld svindelen til politiet. Deepfake-teknologi brukes stadig oftere til å lage troverdige videoer og lydklipp som i realiteten er ledd i et bedrageri. Se vår guide til hvordan du anmelder svindel.
4. Har du oppgitt personopplysninger: vurder kredittsperre og følg med på fakturaer og krav i ditt navn.

Hvor rapporterer du falske nyhetssider?

• Politiet: anmeld svindel og forsøk på bedrageri via politiet.no eller din lokale politistasjon.
• Mediet selv: tips VG, NRK eller det mediet som er kopiert – de ønsker å få beskjed når merkevaren deres misbrukes.
• Faktasjekketjenester: Faktisk.no avdekker jevnlig falske kjendisannonser og falske nyhetssider.
• Plattformen der annonsen vises: rapporter annonsen som svindel direkte i Facebook, TikTok, Google eller X – da stopper spredningen til andre.
• Forbrukertilsynet: villedende markedsføring kan meldes til Forbrukertilsynet via deres tipsordning – de behandler ikke enkeltsaker, men tipsene danner grunnlag for tilsyn.

Sjekkliste før du stoler på en nyhetssak

• Stemmer domenet i adresselinjen nøyaktig med det kjente mediet?
• Er journalister kreditert med navn og profil?
• Finnes saken på mediets ekte nettsted eller hos andre kjente medier?
• Lenker saken til krypto, kosttilskudd eller casino med løfte om gevinst?
• Er overskriften full av STORE BOKSTAVER og utropstegn?
• Kom lenken fra en annonse, SMS eller e-post du ikke har bedt om?

Er du usikker på en konkret melding, kan du også sjekke den i vår interaktive svindelsjekk, eller se aktuelle svindelvarsler for hva som sirkulerer nå.