Hvordan oppdager jeg falske nyheter?

Sjekk kilden og adresselinjen, se om andre medier dekker samme sak, og vær kritisk til overskrifter med STORE BOKSTAVER og utropstegn. Saker som virker for utrolige til å være sanne, er ofte nettopp det. Faktasjekktjenester som Faktisk.no har allerede gransket mange slike saker.

Faktisk.no er en norsk faktasjekktjeneste som gransker påstander og avslører falske nyheter. OsloMet anbefaler den som verktøy for å avsløre falske nyheter, sammen med Medietilsynets sider om kritisk medieforståelse.

Hva er forskjellen på satire og falske nyheter?

Satire er ment som humor og spøk, men problemet er at satirmarkeringen ofte ikke følger med når saken deles i sosiale medier. Slik ble den satiriske saken om at NRK skulle fjerne «Tre nøtter til Askepott» i 2020 delt som ekte nyhet av mange.

Falske nyheter: slik avslører du dem før du deler

Falske nyheter er saker som sprer usannheter. Motivet kan være politisk påvirkning, økonomisk vinning, utpressing og svindel, eller å skape informasjonskaos, ifølge Medietilsynet. De spres raskest på sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter/X, og kan til forveksling ligne redaksjonelle nyheter.

For en forbruker er dette mer enn et medieproblem. Falske nyheter er blitt et effektivt svindelredskap: kjente nordmenn «anbefaler» kryptoinvesteringer i artikler som utgir seg for å komme fra Dagbladet, NRK eller VG. Derfor bør du behandle enhver sak du ikke kjenner kilden til, med samme skepsis som en mistenkelig svindel-SMS.

Feilinformasjon og desinformasjon: hva er forskjellen?

Ikke alt feilaktig innhold er laget for å villede. Medietilsynet skiller mellom to hovedformer:

Feilinformasjon (misinformasjon): Informasjon som er feil, mangelfull eller misvisende, delt uten at den som deler vet om det. Den som deler, tror selv at det er sant.
Desinformasjon: Systematisk og bevisst feilinformasjon, laget for å villede.

Begge kalles ofte «falske nyheter», men hensikten er ulik. En tante som deler en falsk helseartikkel i god tro, sprer feilinformasjon. Et nettsted som fabrikkerer kjendisnyheter for å lokke deg inn i bitcoinsvindel, sprer desinformasjon.

Fire typer falske nyheter du bør kjenne igjen

First Drafts mye brukte typologi deler falske nyheter inn i sju typer. I praksis møter du mest disse fire:

Type	Hva det er	Typisk eksempel
Satire/parodi	Humor og spøk som kan tas for ekte nyheter	Satiriske nettsider hvis saker deles uten satirmarkering
Villedende kontekst	Ekte bilde eller video brukt om noe helt annet	Gammelt bilde presentert som «akkurat nå»
Manipulert innhold	Ekte materiale som er klippet eller redigert for å villede	Klippet video som endrer budskapet
Fabrikkert innhold	Helt oppdiktet innhold som utgir seg for nyheter	Falske nyhetssider som kopierer VG eller NRK

De tre siste typene i typologien – falsk forbindelse, bedragersk innhold og villedende innhold – overlapper i praksis med de fire over. En egen utfordring er uansett bedragerske kilder – nettsteder med navn, logo og utseende som ligner kjente medier. Svindlere etterligner Dagbladet, NRK, Aftenposten og VG, og bruker gjerne bilder av kjendiser fra programmer som Lindmo, Skavlan eller God Morgen Norge. Vi har en egen guide om falske VG- og NRK-sider i svindel.

Hvorfor spres falske nyheter?

Det finnes fire hovedmotiver:

Penger: Falske nyheter får mange klikk, og klikk gir reklameinntekter. «Viralnettsteder» ser ut som nettaviser, men har verken journalister eller redaksjon – de tjener på at du leser og deler saker om dyrevideoer, hjerteskjærende historier, kongelige og kjendiser, gjerne kamuflert som seriøse saker eller tvilsomme helsetips.
Svindel: Falske nyhetsartikler brukes aktivt i svindel, mest kjent i kjendis-bitcoinsvindel, der alle lenker i «artikkelen» fører til sider som tilbyr deg en investering.
Påvirkning: Falske nyheter brukt i valgmanipulasjon er godt dokumentert, mest kjent fra det amerikanske valget i 2016 og Brexit, der både vestlige selskaper og utenlandske aktører har forsøkt å påvirke demokratiske valg.
Kaos: Noen sprer usannheter først og fremst for å skape informasjonskaos og usikkerhet.

Saker som vekker sterke følelser – sinne, frykt, medfølelse – deles ofte av mange. Det er dette nettstedene utnytter.

Falske nyheter i Norge: tre kjente eksempler

«Tre nøtter til Askepott» skulle fjernes fra NRK

I desember 2020 fikk mange norske Facebook-brukere opp en sak om at NRK skulle fjerne «Tre nøtter til Askepott» fra TV på julaften fordi filmen ville være krenkende for allergikere. Saken kom fra Nyhetshjulet.no, som den gangen laget saker med satirisk preg – men satirmarkeringen fulgte ikke med da saken ble delt videre.

Bøter for utenlandske flagg i 17. mai-tog

En falsk sak om at det var innført bøter for å bære utenlandske flagg i 17. mai-tog, var blant de mest delte artiklene i sosiale medier i Norge i 2018. Kilden, Dagmagasinet.com, oppgav ikke kontaktinformasjon, og da faktasjekkere gransket den, ble nettstedet lagt ned.

Kjendiser som «anbefaler» bitcoin

Mange norske kjendiser er misbrukt i bitcoinsvindel der artiklene utgir seg for å komme fra kjente medier som Dagbladet. Svindlerne bruker bilder fra kjente TV-programmer, og alle lenker fører til investeringstilbud. Dette er fabrikkerte nyheter i reneste form – og en svindelmetode som har vist seg effektiv. Les mer i vår guide om investeringssvindel.

Slik avslører du falske nyheter: sjekklisten

Medietilsynets råd er «Stopp, tenk, sjekk». Når nordmenn oppdager at en nyhet ikke stemmer, er det vanligste å oppsøke en nyhetskilde de stoler på (49 prosent), bruke søkemotorer (35 prosent) eller faktasjekkingstjenester (35 prosent), ifølge Universitetet i Bergens rapport om nyhetsbruk fra 2025. Slik gjør du det i praksis:

Sjekk kilden. Kjenner du til nettstedet? Er det et redaktørstyrt medium? Se i adresselinjen – falske nyheter har ofte URL eller utseende som ligner kjente nyhetskilder. Oppgis kontaktinformasjon og forfatter? Viralnettsteder mangler ofte både redaksjon og journalister.
Sjekk om saken er omtalt andre steder. Hvis ingen andre medier rapporterer om samme sak, kan den være falsk – oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Søk på overskriften i en søkemotor.
Vurder innholdet kritisk. Virker saken for utrolig til å være sann? Da er den ofte nettopp det. Se etter STORE BOKSTAVER, utropstegn, skrivefeil og dårlig norsk.
Sjekk bilder og video. Et bilde kan lyve – bilder tas ut av sammenheng, og moderne teknologi gjør det enkelt å lage falske video- og lydopptak. Bruk omvendt bildesøk for å se hvor bildet stammer fra, og lær deg hvordan du kjenner igjen deepfakes.
Vær obs på vinklingen. Hvis bare én part slipper til i saken, eller budskapet er sterkt politisk eller ekstremt, bør du være ekstra kritisk.
Bruk faktasjekktjenester. Sjekk om saken allerede er avslørt på Faktisk.no, en norsk faktasjekktjeneste som blant annet OsloMet anbefaler. Se vår oversikt over verktøy for faktasjekk selv.
Ta en pause før du deler. Undersøk saken før du sprer den videre. Å dele en falsk sak er gratis reklame for den som laget den.

Når falske nyheter er svindel: hva gjør du?

Er den falske «nyheten» en kjendisartikkel som ender i et investeringstilbud, har du møtt svindel – ikke bare desinformasjon. Da gjelder de samme rådene som ved annen svindel:

Klikk ikke på lenker i saken, og ikke fyll ut skjemaer eller oppgi BankID.
Har du oppgitt kortopplysninger eller BankID, ring banken først og få kortet sperret, og bytt deretter passord. Har du betalt, følg guiden svindlet – dette gjør du den første timen.
Meld innholdet til det sosiale mediet det ble delt på, og vurder å anmelde svindelen til politiet.
Vil du hjelpe noen i familien som er utsatt? Se vår guide om svindel mot eldre.

Vil du bli bedre til å vurdere kilder generelt, anbefaler OsloMet Medietilsynets sider om kildekritikk eller faktasjekktjenester som Faktisk.no. Start med vår store guide til kildekritikk med sjekkliste.