Personvern på nett: 12 grep for bedre kontroll

Personvern handler om retten til et privatliv – og retten til å bestemme over egne personopplysninger. På nett samles dataene dine kontinuerlig: cookies og piksler brukes til å profilere deg og tilpasse annonsene du ser, og tjenester som Meta og X har i 2025–2026 forsøkt å bruke brukerdata til å trene kunstig intelligens. Du kan ikke stoppe all datainnsamling, men du kan begrense den – og du har sterkere rettigheter enn de fleste er klar over.

Personvernforordningen (GDPR) ble tatt inn i personopplysningsloven og gjelder som norsk lov fra juli 2018. Loven gir deg blant annet rett til informasjon, innsyn, retting, sletting, begrensning, dataportabilitet og protest. Her er 12 grep i en rekkefølge du kan følge fra topp til bunn.

1. Send krav om innsyn – finn ut hva de vet om deg

Du har rett til å få vite hvilke personopplysninger en virksomhet har om deg, hva de brukes til, og hvem de er delt med. Send kravet skriftlig direkte til virksomheten – det er enklest å dokumentere, men du kan også be muntlig. Virksomheten kan ikke kreve at du bruker et bestemt skjema. De skal svare «uten ugrunnet opphold», og senest innen én måned – i kompliserte tilfeller kan fristen forlenges med inntil to måneder til, men da skal du få beskjed om det. Start med de største: Google, Meta og de tjenestene du bruker mest.

2. Bruk retten til sletting – «retten til å bli glemt»

Du kan be en virksomhet slette personopplysninger om deg, blant annet når opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for, eller når de er behandlet i strid med regelverket. Merk at retten ikke er absolutt – virksomheten kan ha lovpliktige unntak som gjør at de ikke må slette. Når virksomheten sletter opplysningene, skal den som hovedregel varsle andre virksomheter opplysningene er delt med, slik at de slettes der også – med mindre dette er umulig eller krever uforholdsmessig stor innsats.

3. Fjern søketreff om deg fra Google og Bing

Du kan kreve at søkemotorer som Google eller Bing sletter søketreff som kommer opp når noen søker på navnet ditt. Bruk Googles eller Bings egne nettskjemaer for fjerning av innhold fra søk.

1. Kontakt nettstedet først. Be den som publiserer informasjonen om å slette den – da forsvinner også treffet i søkemotoren etter hvert.
2. Søk om avindeksering. Bruk Googles eller Bings skjema for fjerning av søketreff hvis nettstedet ikke fjerner innholdet.
3. Klag ved avslag. Avslås søknaden, kan du klage til Datatilsynet.

Vær klar over begrensningene: Avindeksering fjerner bare treffet fra søkemotoren, ikke selve nettsiden. Og treffet fjernes kun fra søk innenfor EU/EØS og på landsdomener som google.no – ikke fra google.com. Du har heller ikke ubetinget rett til fjerning: Søkemotoren gjør en avveining mellom ditt personvern og allmennhetens rett til informasjon, og det teller om informasjonen er misvisende, irrelevant, feilaktig eller belastende.

4. Gå gjennom kontoinnstillingene dine

Gå gjennom personverninnstillingene i kontoene dine jevnlig – særlig hos store tjenester som Google og Meta. Se hvilke data som lagres om deg, hvilke apper og tjenester fra tredjeparter som har tilgang, og skru av det du ikke vil ha. Oppdater innstillingene når holdningen din til deling endrer seg.

5. Stram til på Facebook og Instagram

På Facebook kan du bruke «Snarveier for personvern», som guider deg gjennom tre steg med de viktigste innstillingene. Du kan justere annonsepreferansene og skru av bruk av tredjepartsdata. Vær realistisk: Du kan ikke stoppe all datainnsamling til annonser i sosiale medier – men du kan begrense hvilke data som brukes.

6. Ta stilling til KI-trening av dataene dine

Datatilsynet har i 2025–2026 behandlet saker der både Meta og X vil bruke brukerdata til å trene kunstig intelligens. Både Meta og X har innstillinger der du kan protestere mot at dataene dine brukes til KI-trening – Datatilsynet har i 2025–2026 vurdert akkurat denne bruken. Bruk retten til å protestere som følger av personopplysningsloven. Ellers gjelder grepene ovenfor: innsyn, sletting og klagevei.

7. Begrens sporingscookies i nettleseren

Cookies er ikke bare en irritasjon i samtykkebannere – de brukes aktivt til profilering og tilpasset annonsering. Installer en nettleserutvidelse som blokkerer sporingscookies, og velg «kun nødvendige» når du får spørsmål om samtykke. Slett cookies jevnlig.

8. Si opp gamle kontoer og tjenester

Ubrukte kontoer er rene datalager for opplysninger om deg – og en risiko hvis tjenesten blir hacket. Gå gjennom gamle tjenester, slett kontoene, og bruk eventuelt Slettmeg.no, som gir veiledning i hvordan du sletter personlig informasjon fra nummeropplysninger og andre tjenester, og råd om rettighetene dine ved publisering på nett.

9. Bruk unike passord og tofaktor

En passordbehandler gir deg sterke, unike passord for hver konto, slik at du bare trenger å huske ett hovedpassord. Kombiner med tofaktorautentisering på e-post, nettbank og sosiale medier. Vi har egne guider om sterke passord og passordbehandler og tofaktorautentisering.

10. Vurder krypterte alternativer

Vurder alternative tjenester for e-post og meldinger med ende-til-ende-kryptering, i stedet for tjenester eid av Google eller Meta. VPN kan være aktuelt på offentlig Wi-Fi.

11. Sjekk om dataene dine allerede er på avveie

Har et selskap du bruker hatt et datainnbrudd, kan opplysningene dine allerede sirkulere videre. Sjekk om du er rammet i guiden vår om datalekkasjer – og følg opp med nye passord og varsling der det trengs. Opplever du at noen misbruker identiteten din, er guiden om ID-tyveri et godt sted å starte. Og er du usikker på om en melding eller lenke er ekte, sjekk den først – se guidene våre om phishing og hvordan du sjekker om en lenke er trygg.

12. Klag til Datatilsynet når virksomheter ikke følger reglene

Datatilsynet håndhever personvernregelverket i Norge. Klagen din hjelper Datatilsynet med å avdekke brudd – og kan bidra til at andre slipper det samme. Du finner veiledning om retten til sletting og sletting av søketreff på deres nettsider.

Slik holder du det ved like

Personvern på nett er en prosess, ikke en engangshandling. Innstillinger endres, og tjenester som samler data kan komme tilbake. Sett av litt tid jevnlig:

• Gå gjennom personverninnstillingene i Google- og Meta-kontoene
• Søk på eget navn og vurder om noen treff bør fjernes
• Slett gamle kontoer og apper du ikke bruker
• Sjekk at passordbehandleren ikke har gjenbrukte eller svake passord
• Følg opp slettekrav du har sendt – klag hvis fristen på én måned er passert