ID-tyveri: tegnene, hva du gjør, og hvordan du sikrer deg

Hva er ID-tyveri?

ID-tyveri er når noen misbruker identiteten din – typisk personnummer, navn og adresse – til å utgi seg for å være deg. Svindlerne kan bruke opplysningene til å ta opp lån, bestille varer på kreditt, inngå mobilabonnementer eller gjennomføre kjøp i nettbutikker, alt i ditt navn. Ofte skjer det etter at du har svart på en phishing-melding, blitt lurt til å dele BankID-koder, eller etter at dokumenter med personopplysninger har kommet på avveie.

Utover det rene økonomiske tapet er den største plagen ofte arbeidet som følger: du må bevise overfor kreditorer og inkassoselskaper at det ikke er deg som har inngått avtalene. Derfor er det viktig å handle raskt og dokumentere alt du gjør.

Slik skjer ID-tyveri

De vanligste inngangene til identiteten din er:

• Svindel-SMS og e-post: falske meldinger som lokker deg til å klikke på lenker og oppgi personopplysninger. Se slik kjenner du igjen falske meldinger.
• Telefonsvindel: svindlere utgir seg for å være fra banken eller politiet, og kan forfalske telefonnumre, e-postadresser og SMS-avsendere. Legg på og ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler selv – se mer om telefonsvindel.
• Stjålet post: brev med personopplysninger, kontoutskrifter eller fakturaer som blir stjålet, gjerne kombinert med uønsket adresseendring.
• Datainnbrudd: opplysninger om deg lekket fra tjenester du har brukt. Sjekk om dine data er på avveie i veiledningen om datalekkasjer.

Sju tegn på at du kan være utsatt

• Du får gjenpartsbrev etter en kredittsjekk du ikke har bedt om – et av de tydeligste varseltegnene.
• Du mottar regninger eller fakturaer for varer eller tjenester du ikke har bestilt.
• Det er ukjente transaksjoner på kredittkortregningen din.
• Du får bekreftelse på kreditt eller endret kredittramme du ikke har bedt om.
• Du mottar varsel om adresseendring du ikke har gjort.
• Du får inkassovarsel eller purring for gjeld du ikke kjenner til – se slik sjekker du om kravet er ekte.
• Du oppdager lån eller abonnementer i ditt navn som du ikke har tatt opp.

Et gjenpartsbrev du ikke har bedt om, skal du reagere på umiddelbart: Kontakt kredittopplysningsselskapet som sendte brevet, og be om å få vite hvem som sto bak forespørselen. Det gir deg navnet på virksomheten der noen har forsøkt å få kreditt i ditt navn.

ID-tyveri: hva gjør du? Steg for steg

1. Skriv ned hva som har skjedd. Lag en oversikt over forsvunne dokumenter, misbruk og hendelser, med datoer. Dette trenger du både til politiet og overfor kreditorer.
2. Anmeld til politiet. Anmeld ID-tyveriet og be om bekreftelse på anmeldelsen – den er et viktig dokument når du skal bestride krav. Se veiledningen vår om å anmelde svindel til politiet.
3. Kontakt banken og steng berørte kontoer og kort. Be om skriftlig bekreftelse på at kontoen er stengt. Se også slik sperre du bankkort og BankID.
4. Kontakt alle virksomheter du har kundeforhold til – banker, forsikringsselskaper og kredittkortselskaper – og be dem være på vakt mot falske henvendelser i ditt navn.
5. Legg inn frivillig kredittsperre. Logg inn med BankID på «min side» hos de enkelte kredittopplysningsbyråene. De fleste kredittytere kredittvurderer deg gjennom et slikt byrå, så sperren gjør det vanskeligere for svindlere å få kreditt i ditt navn. Vi har en egen guide om kredittsperre – og hvordan du opphever den.
6. Følg med på posten. Ved mistanke om adresseendring, kontakt Posten umiddelbart. Du kan be om en sperre mot uønsket adresseendring – sperringen må begrunnes (for eksempel tyveri av post), og etter at «sikkerhetssperren» er etablert, må omadressering meldes på postkontor med legitimasjon.
7. Sjekk om du har ID-tyveriforsikring. Mange har den inkludert i innboforsikringen uten å vite om det. Kontakt forsikringsselskapet ditt.
8. Bestride kravene. Bruk anmeldelsesbekreftelsen som dokumentasjon overfor kreditorer og inkassoselskaper. Se slik bestrider du et inkassokrav.

Hva kan svindlere gjøre med personnummeret mitt?

Med personnummeret ditt – gjerne kombinert med navn og adresse – kan svindlere blant annet bestille varer på faktura, inngå abonnementer og søke om kreditt i ditt navn. Finner du lån eller fakturaer du ikke kjenner til, følger du stegene over og bestrider kravene skriftlig. Se også hva du gjør ved lån eller faktura i ditt navn.

Det som krever BankID – som å flytte penger fra kontoene dine eller signere avtaler i nettbanken – er vesentlig vanskeligere, med mindre svindleren også har lurt deg til å dele kodene dine. Derfor er gode passordvaner og tofaktorautentisering ditt beste vern.

ID-tyveriforsikring: hva dekker den?

Mange har ID-tyveriforsikring uten å vite om det, fordi den ofte er inkludert i innboforsikringen. Sjekk vilkårene dine eller kontakt forsikringsselskapet før du kjøper en separat forsikring.

Typiske dekningspunkter er juridisk bistand, tap av arbeidsinntekt og dekning av administrative kostnader ved opprydding av ID-tyveriet. Premie og beløpsgrenser varierer mellom selskapene, så les vilkårene nøye før du tegner.

Vilkårene for hvem som dekkes (for eksempel husholdningen) og hvordan skaden meldes, varierer mellom selskapene. Les vilkårene nøye, sjekk hva som faktisk dekkes før du tegner en ny forsikring, og meld skaden snarest mulig direkte til forsikringsselskapet.

Slik sikrer du deg mot ID-tyveri

• Ikke oppgi personopplysninger til ukjente – med mindre du selv tok initiativ til kontakten.
• Bruk ikke samme passord flere steder. En passordbeholder gjør det enkelt.
• Makuler dokumenter med personopplysninger før du kaster dem.
• Sett lås på postkassen.
• Legg inn frivillig kredittsperre forebyggende – husk at du må oppheve den midlertidig når du selv skal ha kreditt, for eksempel et mobilabonnement.
• Reager umiddelbart på gjenpartsbrev, ukjente transaksjoner og regninger du ikke kjenner.
• Slå på tofaktorautentisering der det tilbys.

Utsatt for svindel akkurat nå? Start med oversikten svindlet – dette gjør du den første timen.