Telefonsvindel: når «banken» eller «politiet» ringer

Slik fungerer nummerforfalskning (spoofing)

Telefonsvindel handler sjelden om tilfeldige oppringninger fra utenlandske numre lenger. Svindlerne bruker en metode som heter spoofing: De skjuler sitt egentlige nummer bak et tilfeldig norsk mobilnummer, slik at det ser ut som noen fra nabolaget ringer. Det øker sjansen for at du tar telefonen.

Etter at Telenor blokkerte spoofing av fastnettnumre i sitt mobilnett, kan kriminelle ikke lenger ringe fra politiets faste telefonnumre. Derfor ringer «det falske politiet» nå ofte fra norske mobilnummer i stedet. At anropet kommer fra et norsk nummer, er altså ikke et bevis på at det er ekte.

Myndighetene har gått til mottiltak. I november 2024 ble et «skjold» mot spoofing av norske telefonnumre innført, som hindrer kriminelle i utlandet i å misbruke norske numre. Over 100 millioner svindelforsøk med norske numre ble stanset de siste to årene før de nådde norske kunder, ifølge Nkom. Arbeidet koordineres av Nkom i tett samarbeid mellom myndighetene og mobiloperatørene gjennom ekspertgruppen mot digital svindel, som har fått utvidet og forlenget mandat ut 2027. Men skjoldet fjerner ikke all risiko: Utenlandske numre kan fortsatt misbrukes, og kunstig intelligens gjør at svindelforsøkene ser stadig mer troverdige ut.

De tre vanligste rollene: bank, politi og Microsoft

Falsk «bank»

«Rådgiveren» fra banken forteller at kontoen din er utsatt for svindel eller misbruk. Målet er å få deg til å flytte penger til en «sikker konto», oppgi engangskoder fra kodebrikken eller logge inn i BankID mens de er på linjen. Se også vår guide om BankID-svindel.

Falsk «politi»

Politiet advarer om at svindlere utgir seg for å være politi eller bank, presenterer seg med navn og tjenestested, og i flere tilfeller viser til et saksnummer. Det er i hovedsak eldre mennesker som utsettes, og mange er kvinner. Svindlerne kan true med at noen kommer hjem til deg, eller hevde at du er mistenkt for økonomisk kriminalitet. Politiet vil aldri be om BankID, passord eller sensitive personopplysninger – uansett hvem som spør.

Svindelen kommer ikke bare på telefon. Telenor har blokkert meldinger som angivelig skal være fra politiet, der det står at mottakeren har en ubetalt bot, bompassering eller gebyr. Se guiden vår om svindel-SMS for hvordan du avslører slike meldinger.

Falsk «Microsoft-support»

De som ringer og sier de skal hjelpe deg med PC-en, er alltid svindlere. Microsoft ringer aldri uoppfordret for å fikse datamaskinen din. Trykker du på lenken de sender, får svindlerne kontroll over PC-en og presser deg for penger. Svindlerne bruker gjerne utenlandske numre eller kommunikasjonsapper som WhatsApp for å skape troverdighet. Vi har en egen guide om falsk teknisk support.

Hva ekte bank og politi aldri ber om

Verken politiet eller banken tar kontakt på telefon og ber om sensitive personopplysninger. Dette gjelder alle banker og alle politidistrikter:

• BankID eller passord til BankID – politiet spør aldri om dette, bekreftet politiinspektør Christina Rooth ved Oslo politidistrikt.
• Engangskoder fra kodebrikken – koden din er bare for deg, aldri for «rådgiveren» på telefonen.
• PIN til betalingskort eller kortopplysninger.
• Å flytte penger til en «sikker konto» – ingen banker ber om dette, aldri.
• Å installere programmer eller gi fjernstyring av PC-en.

Blir du oppsøkt på døren av noen som hevder de er fra politiet, gjelder det samme: Politiet ber aldri om BankID, kort eller mobiltelefon ved besøk. Ring politiet på 02800 for å sjekke at besøket er ekte – eller 112 hvis situasjonen oppleves truende.

Slik avslører du samtalen: Stopp, tenk, sjekk

Politiets råd er regelen «Stopp, tenk, sjekk»: Spør etter navnet på den som kontakter deg, avslutt samtalen, og ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler.

1. Stopp. Ikke gjør noe som helst mens du er på telefonen. Ekte etater tvinger deg ikke til å handle umiddelbart – hastverk er et av svindlernes viktigste verktøy.
2. Tenk. Ber den som ringer om BankID, koder eller penger? Da er svaret alltid nei. Et saksnummer eller et «navn» beviser ingenting.
3. Sjekk. Legg på, og ring selv – banken på nummeret bak på kortet eller på bankens nettside, politiet på 02800 (eller 112 i nødsituasjon). Ringer «politiet» deg tilbake på et nummer de selv oppgir, er det fortsatt ikke bevis. Bruk bare nummeret du selv har funnet på politiet.no.

Kan du bli svindlet bare ved å svare?

Ifølge politiet krever svindel at du gjør noe: gir fra deg opplysninger, logger inn i BankID, klikker på en lenke eller flytter penger. Bare å ta telefonen gir svindlerne ikke tilgang til kontoene dine. Men svarte du og ble usikker, er det lurt å avslutte samtalen og ringe selv. Har du svart på et ukjent nummer og vil vite mer om hvem som kan stå bak, se ukjent nummer ringer: hvem er det, og bør du svare?

Hva gjør du hvis nummeret ditt er spoofet?

Det hender at helt vanlige mobilnumre brukes i spoofing, og at du får sinte tilbakeringinger fra folk som er blitt oppringt. Hos Telenor slipper mobilabonnentene å se at eget nummer er misbrukt – filteret «sladder» slike anrop, slik at mottakeren bare ser «ukjent nummer» i displayet. Får du likevel beskjed om at nummeret ditt er brukt:

• Kontakt teleselskapet ditt og be dem undersøke saken.
• Varsle gjerne Nkom, som koordinerer arbeidet mot spoofing og digital svindel.
• Samtalene går ikke ut fra telefonen din – men varsle teleselskapet slik at de kan undersøke og blokkere misbruket.

Hvis du har gitt fra deg opplysninger: gjør dette nå

1. Sperre BankID og kort umiddelbart. Kontakt banken på et nummer du finner selv – aldri et nummer fra samtalen. Se guiden om å sperre bankkort og BankID.
2. Varsle banken om hva som er oppgitt – engangskoder, kontonumre, passord – slik at de kan følge med på kontoen.
3. Bytt passord. Når banken er varslet og kort og BankID er sperret, bytter du passord til nettbank, e-post og andre tjenester der du har brukt samme passord.
4. Anmeld saken til politiet på 02800, eller via vår guide om å anmelde svindel.
5. Har du signert eller overført penger? Følg opp med guiden om å få pengene tilbake etter svindel.
6. Mistanker du ID-tyveri? Da kan en kredittsperre hindre at noen tar lån i ditt navn.

Telefonsvindel går ofte hånd i hånd med phishing og KI-stemmekloning. Er du usikker på en melding, kan du prøve vår interaktive svindelsjekk.