Bestride et inkassokrav: slik gjør du det (med mal)

Har du fått et inkassokrav om en faktura du ikke kjenner igjen, en tjeneste du aldri bestilte, eller et beløp du mener er feil? Da skal du ikke bare betale «for å bli ferdig». Du har rett til å bestride kravet – og reglene er på din side, forutsatt at du reagerer raskt og skriftlig.

Ideen er enkel: Etter inkassoloven kan et inkassoforetak ikke drive ordinær inndriving av et krav som er omtvistet. Men kravet blir ikke omtvistet av at du tenker at det er feil, eller at du ringer og klager. Det blir omtvistet når du setter fram en innsigelse – skriftlig.

Hvorfor innsigelsen må være skriftlig

En telefonsamtale kan ikke dokumenteres senere. Er du uenig i kravet, plikter du å kontakte kreditor og/eller inkassoforetaket umiddelbart og skriftlig for å unngå unødvendige inkassokostnader. Finanstilsynet anbefaler skriftlig klage med kopi og dokumentasjon.

Innsigelsen sendes til inkassoforetaket, gjerne med kopi til den opprinnelige kreditoren. Den har samme virkning som om den var satt fram direkte overfor fordringshaveren. E-post er nok – be om lesebekreftelse eller skriftlig svar, og ta vare på den utsendte meldingen.

Hva skjer med inndrivingen etter en innsigelse?

Dette er det viktigste du bør vite: Et omtvistet krav kan ikke drives inn med ordinær inkasso. Hvis innsigelsen ikke er åpenbart grunnløs, skal kravet anses som omtvistet, og inkassoforetaket har da tre muligheter:

• Komme til enighet med deg
• Sende saken til forliksrådet for rettslig avgjørelse
• Avslutte inndrivelsen

Gir innsigelsen grunn til tvil om kravets rettmessighet, skal inndrivingen dessuten stanses mens forholdene undersøkes. Får inkassoforetaket ikke svar fra kreditoren innen rimelig tid, skal det frasi seg oppdraget.

Gjeldende inkassolov setter ingen frist for hvor raskt inkassoforetaket må besvare henvendelser fra skyldnere. (En ny inkassolov med én ukas svarfrist er vedtatt, men er ikke satt i kraft.) Hører du ingenting på to–tre uker, bør du purre skriftlig og vise til den opprinnelige innsigelsen. Inndrivingen av et omtvistet krav skal uansett ikke fortsette med ordinær inkasso.

Betyr innsigelsen at jeg slipper inkassosalæret?

Kostnadene til utenrettslig inndriving kan normalt ikke kreves erstattet av deg når du har fremsatt en innsigelse som det var rimelig grunn til å få vurdert, jf. inkassoloven § 17 annet ledd. Unntaket er åpenbart grunnløse innsigelser, kostnader som påløper etter at innsigelsen er avgjort eller trukket, eller at du burde ha satt fram innsigelsen tidligere. Salæret faller også bort hvis inkassoforetaket har brutt reglene i inkassoloven. Du kan lese mer om hva inkassoselskapet faktisk kan kreve i oversikten over inkassosalær og gebyrer.

Kan kravet gi meg betalingsanmerkning?

Et krav du har satt fram innsigelse mot, skal normalt ikke registreres som betalingsanmerkning så lenge innsigelsen består. Det er derfor enda en grunn til å sette fram innsigelsen skriftlig og dokumentere den. Se mer om registrering og sletting i artikkelen om betalingsanmerkning.

Slik sender du innsigelsen – steg for steg

1. Sjekk kravet først. Bekreft at kravet er ekte og ikke svindel før du svarer. Det forekommer falske inkassokrav – se slik sjekker du om inkassokravet er ekte.
2. Skriv innsigelsen samme dag. Send den til inkassoforetaket med kopi til den opprinnelige kreditoren. E-post er nok.
3. Krev at inndrivingen stilles i bero mens innsigelsen behandles.
4. Krev dokumentasjon. Be om kopi av avtalen eller bestillingen, spesifikasjon av kravet (hovedstol, renter og hver enkelt kostnadspost) og kopi av inkassovarselet med sendedato.
5. Hold deg til saken. Innsigelsen bør inneholde saksnummer, hva du bestrider (hele eller deler av kravet), hvorfor med datoer og vedlegg, og hva du krever.
6. Vent på svaret. Gjeldende inkassolov har ingen svarfrist – purr skriftlig hvis du ikke har hørt noe på to–tre uker.
7. Send innsigelsen så raskt som mulig. Du mister ikke retten til å bestride kravet når fristen i betalingsoppfordringen er utløpt, men jo lenger du venter, desto lettere er det for foretaket å hevde at innsigelsen burde vært satt fram tidligere – noe som kan bety at du må dekke påløpte inkassokostnader.

Malbrev: innsigelse mot inkassokrav

Kopier malen, fyll ut det som står i klammer, og send til inkassoforetaket med kopi til kreditoren. Legg ved dokumentasjon du har (kvitteringer, avbestillinger, e-poster).

Hva skjer hvis inkassoselskapet fastholder kravet?

Får du ikke fullt ut medhold, skal inkassoforetaket gi et skriftlig svar med begrunnelse. Vil kreditoren fortsatt inndrive kravet, må tvisten bringes inn for rettslig avgjørelse – det vil i praksis si forliksrådet. Der forsøkes det å mekle mellom partene, og det er retten – ikke inkassoselskapet – som til slutt avgjør om kravet er rettmessig.

Møter du ikke opp i forliksrådet, kan det få konsekvenser for utfallet av saken. Ta derfor alltid imot og følg opp en innkalling fra forliksrådet.

Vil du vite hvordan hele kjeden fra purring til namsmannen henger sammen, se slik fungerer inkasso.

Slik klager du videre på inkassoselskapet

Er du misfornøyd med hvordan inkassoforetaket har behandlet saken din – for eksempel at de ikke har stanset inndrivingen, ikke svart, eller har krevd salær de ikke har krav på – kan du klage. Rekkefølgen er fastsatt:

1. Klag først til inkassoforetaket. Klagen må være ferdigbehandlet der før du kan gå videre. Det er ikke nok å ha klaget til den opprinnelige kreditoren.
2. Klag deretter til Finansklagenemnda (FinKN). Nemnda behandler klager fra forbrukere (privatpersoner) på inkassoforetakenes saksbehandling. Klagen sendes via klageskjemaet på finkn.no – ikke på e-post, da avvises den. Legg ved saksnummer, begrunnelse, dokumentasjon og kopier av inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Vær obs på to begrensninger: FinKN kan i inkassosaker kun avgjøre om det er grunnlag for de utenrettslige inkassokostnadene – altså salæret – ikke selve tvisten om kravets rettmessighet. Og nemnda behandler ikke klager fra næringsdrivende.

Finanstilsynet er ikke et klageorgan og tar ikke stilling til tvister i enkeltsaker. Men de registrerer alle henvendelser og kan følge opp foretak på generelt grunnlag. Det er likevel verdt å varsle Finanstilsynet om selskaper som opptrer i strid med regelverket – de mottar også kopier av Finansklagenemndas vedtak.

Vanlige fallgruver når du bestrider

• Å ringe i stedet for å skrive. Muntlige klager kan ikke dokumenteres, og de stanser ikke inndrivingen.
• Å klage kun til kreditoren. Innsigelsen skal til inkassoforetaket – den virker også overfor kreditoren. Å klage kun til kreditoren er ikke tilstrekkelig hvis saken senere skal til Finansklagenemnda.
• Å betale «halvveis». Vær oppmerksom på at en delbetaling kan oppfattes som en erkjennelse av kravet – avklar saken skriftlig først hvis du vurderer å betale noe.
• Å ignorere kravet. Er kravet reelt, vokser kostnadene – og saken kan ende i forliksrådet uten at du har fremmet dine innsigelser. Mistanker du svindel, skal du ikke betale – følg rådene i slik handler du den første timen etter svindel for å sjekke kravet og melde fra.
• Å tro at Finanstilsynet eller FinKN avgjør selve kravet. Tvisten om kravets rettmessighet avgjøres av forliksrådet eller domstolen.

Trenger du hjelp?

I en omtvistet sak kan du få gratis rådgivning fra NAVs gjeldsrådgivning, eller fra juridiske studentkontorer som JURK, Juss-Buss og Jusshjelpa. Er beløpet stort eller saken komplisert, kan en advokat være verdt pengene. Mottar du ofte krav du ikke kjenner igjen, kan det være lurt å sjekke om noen har tatt opp lån eller abonnement i ditt navn.