Inkassoselskaper i Norge: oversikt og hvordan du sjekker bevillingen

De fleste inkassobrev og SMS-er du får om ubetalte fakturaer, kommer fra et av de store, etablerte selskapene – i tillegg finnes en rekke mindre byråer. Mange forveksler dessuten et ekte inkassokrav med svindel-SMS – derfor er det nyttig å vite hvem de seriøse selskapene er, og hvordan du sjekker om avsenderen faktisk har lov til å kreve deg penger.

Fremmedinkasso og oppkjøpsinkasso – to ulike bevillinger

Alle som vil drive inn forfalte pengekrav for andre, trenger tillatelse fra Finanstilsynet, jf. inkassoloven §§ 4 og 5. Dette kalles fremmedinkasso. Selskapet inndriver da på vegne av den opprinnelige kreditoren, som fortsatt eier kravet.

Oppkjøpsinkasso er noe annet: Her kjøper selskapet kravet og blir selv kreditor. Det betyr at selskapet rår over avtaler og betalingsordninger – du skylder ikke lenger penger til den opprinnelige kreditoren. Per 3. oktober 2026 er det få foretak med slik bevilling. Den oppdaterte listen over hvem som har oppkjøpsbevilling, finner du i Finanstilsynets virksomhetsregister. De fleste store selskapene, som Kredinor, Intrum og Lowell, har bevilling til fremmedinkasso.

Oversikt over inkassoselskaper vi har egne sider om

Vi har egne selskapssider med bakgrunn og det du bør vite før du betaler eller bestrider. De viktigste er:

De øvrige bevillingsinnehaverne per 3. oktober 2026 omfatter blant annet Kredittsikring AS, Kreditorforeningen SA, B2 Impact AS, PRA Group Norge AS, PayEx Norge AS, Credicare AS og Oflow AS. Den fullstendige og oppdaterte listen finner du bare ett sted – se neste avsnitt.

Slik sjekker du om et inkassoselskap har gyldig bevilling

Finanstilsynets virksomhetsregister er det eneste offentlige registeret over hvem som lovlig kan drive inkasso i Norge. Kommer et krav fra et selskap som ikke står der, og som ikke inndriver egne krav, er det noe galt – da bør du sjekke om inkassokravet er ekte før du betaler noe som helst.

1. Finn organisasjonsnummeret. Det skal fremgå av inkassokravet. Slå det opp i Finanstilsynets virksomhetsregister og se hvilken bevillingstype foretaket har: fremmedinkasso eller oppkjøpsinkasso.
2. Les inkassokravet nøye. Står det at kravet er overdratt, er avsenderen selv kreditor, og betalingen skal gå dit. Står det at selskapet inndriver på vegne av en annen, skal kravet betales til inkassoselskapet.
3. Sjekk tilsynsportalen. Finanstilsynets tilsynsportal samler publiserte tilsynsrapporter og vedtak for inkassoforetak fra og med 2025.
4. Sjekk klageordningen. Klager på et inkassoforetaks saksbehandling skal sendes til Finansklagenemnda – men nemnda behandler kun klager fra privatpersoner, ikke næringsdrivende. Alle foretak med inkassobevilling må være tilsluttet Finansklagenemnda, jf. inkassoloven § 22.

Hvordan ser du om du har inkassosaker?

Spørsmålet «har jeg noe til inkasso?» får mange først når et brev eller en SMS dukker opp. Men du kan sjekke det på forhånd:

• Inkassoregisteret (inkassoregisteret.no) ble etablert i 2021 og samler informasjon fra de fleste inkassoselskapene i Norge – de tilkoblede selskapene dekker omtrent 95 prosent av alle inkassosaker i landet. Der ser du saker uavhengig av hvilket selskap du skylder penger til.
• Betalingsanmerkning er noe annet enn selve inkassosaken. Slik sjekker og sletter du betalingsanmerkninger.
• Gjeldsregisteret gir i tillegg oversikt over all usikret gjeld – se vår guide om Gjeldsregisteret.

Hva et inkassoselskap lovlig kan kreve

Innkassosalæret er regulert. Før et krav kan sendes til inkasso, må du ha fått et skriftlig inkassovarsel etter at den opprinnelige fakturafristen er utløpt – med betalingsfrist på minst 14 dager, sendt per post, e-post, SMS eller andre elektroniske kanaler. Varselet kan maksimalt koste 38 kr (1/20 av inkassosatsen). Deretter følger en betalingsoppfordring med 14 dagers frist. Betaler du ikke innen 43 dager etter at betalingsoppfordringen er sendt, kan salæret dobles (tungt salær). Du finner hele oversikten i vår guide om inkassosalær og gebyrer.

Mener du ikke at du skylder pengene, kan du bestride kravet – da må inkassoselskapet stoppe inndrivingen til saken er avklart. Se hvordan i Bestride et inkassokrav. Gamle krav kan i tillegg være foreldet.

Ikke alle betalingskrav er ekte

Nettopp fordi inkassobrev skaper uro, brukes falske inkassomeldinger flittig i svindel. Typiske tegn er lenker som ikke peker til selskapets ekte domene, og krav om betaling via uvanlige kanaler. Vår innføring i hvordan inkasso fungerer viser hvordan en ekte prosess ser ut, fra purring til namsmannen – og dermed hva som avviker.