Inkasso: slik fungerer det, fra purring til namsmannen

Inkasso er inndriving av pengekrav som du ikke har betalt innen fristen. Det kan være en ubetalt faktura, et lån eller et abonnement. Prosessen følger et fast mønster som er fastsatt i inkassoloven: først purring fra kreditor, deretter inkassovarsel, så betalingsoppfordring fra inkassoselskapet – og til slutt eventuelt rettslig inndriving via forliksråd og namsmann.

Inkasso i Norge er ikke vilkårlig. Inkassoselskapene må ha tillatelse, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretak som inndriver krav for andre, og med foretak som kjøper opp forfalte krav og inndriver dem selv. Gebyrene er taksert i inkassoforskriften, og du har rett til å bestride kravet dersom du mener det er feil.

Slik foregår inkassoprosessen steg for steg

1. Faktura forfaller. En faktura med betalingsfrist som ikke betales, er utgangspunktet. Før fristen er utløpt, kan ingenting skje.
2. Purring. Kreditor kan sende en purring, men du har ikke krav på det. En purring du skal betale for, kan tidligst sendes 14 dager etter den opprinnelige betalingsfristen, og må ha minst 14 dagers ny frist.
3. Inkassovarsel. Før et krav sendes til inkasso, skal du ha et skriftlig inkassovarsel – per post, e-post, SMS eller annen elektronisk kanal. Varselet kan tidligst sendes etter at kravet er forfalt, og skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
4. Betalingsoppfordring. Når fristen i inkassovarselet er utløpt, sender inkassoforetaket en skriftlig betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist. Her kommer inkassosalæret inn – såkalt «lett salær».
5. Tungt salær. Betaler du ikke innen 43 dager etter at betalingsoppfordringen er sendt, kan inkassoforetaket kreve dobbelt salær.
6. Rettslig inndriving. Forutsetter at betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving er sendt og fristene er utløpt. Vanligvis skal du også ha et skriftlig varsel om tvangsfullbyrdelse med minst 14 dagers frist før saken går til namsmannen.
7. Namsmannen. Kreditor kan sende forliksklage til forliksrådet eller begjæring om utlegg til namsmannen. Namsmannen kan ta utlegg i lønn eller formue, og fortsatt ubetalt pant kan føre til tvangssalg.

Hva betyr det å ha inkasso?

Å ha inkasso betyr at et krav mot deg er sendt til inndriving, enten av kreditorens egen inkassovirksomhet eller av et inkassoselskap. Det betyr ikke automatisk at saken går til rettslige skritt – den utenrettslige delen (inkassovarsel og betalingsoppfordring) er en egen prosess, og rettslig inndriving krever egne varsler og utløpte frister.

Merk også forskjellen på egeninkasso og eksternt inkasso: En butikk som selv purrer og inndriver sine egne fakturaer, driver egeninkasso. Det er ikke underlagt offentlig tilsyn, men følger likevel de samme reglene for purring, inkassovarsel og gebyrer. Inkassoselskaper som inndriver krav for andre, er underlagt Finanstilsynets tilsyn.

Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring – forskjellen

De tre brevene forveksles ofte, men de har ulik funksjon:

Inkassovarselet er et varsel før saken sendes til inkasso, mens betalingsoppfordringen kommer fra inkassoforetaket etter at varselfristen er utløpt. Sender kreditoren betalingsoppfordringen selv, koster det maks 3/20 av inkassosatsen (113 kroner i 2026).

Hva koster inkasso?

Inkassosalæret er regulert av inkassosatsen, som fastsettes årlig av regjeringen basert på konsumprisindeksen. Satsen er 750 kroner fra 1. januar 2026. Salæret beregnes ut fra kravets hovedstol, om skyldneren er forbruker eller næringsdrivende, og om kreditor selger varer eller tjenester med merverdiavgift.

I tillegg kan det påløpe forsinkelsesrente hvis du ikke betaler innen fristen. Rentesatsen fastsettes to ganger årlig av Finansdepartementet. Ikke alle kostnader kan legges på deg – gebyrene er taksert som brøkdeler av inkassosatsen. Vi har den fullstendige oversikten på siden om inkassosalær og gebyrer.

Hva skjer hvis du ikke betaler inkassokravet?

Er fristen i betalingsoppfordringen utløpt, kan inkassoforetaket iverksette rettslig inndriving. Det starter med en forliksklage til forliksrådet eller en utleggsbegjæring til namsmannen. Disse prosessene reguleres av tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven, og ligger utenfor Finanstilsynets område.

Namsmannen kan ta utlegg i lønn eller pant i eiendom eller løsøre. Betaler du fortsatt ikke, kan det sendes begjæring om tvangssalg. Har det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke iverksette rettslig inndriving før fristen i en ny betalingsoppfordring er utløpt.

Dine rettigheter i inkassoprosessen

• Betalingsoppfordringen skal opplyse om hvem du skylder penger til, hva kravet gjelder, kravets størrelse, forsinkelsesrentens størrelse og beregningsdato, og at uteblitt betaling kan føre til ytterligere kostnader og rettslig inndriving.
• Som forbruker har du rett til å kreve nemndsbehandling av tvister om selve kravet, gjennom Finansklagenemnda – betalingsoppfordringen skal opplyse om denne rettigheten. Er du misfornøyd med inkassoselskapets praksis eller saksbehandling, kan du klage til Inkassoklagenemnda. Finanstilsynet behandler ikke enkeltsaker fra forbrukere.
• Alle frister i purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring skal være på minst 14 dager.
• Ubetalt inkasso kan gi deg en betalingsanmerkning.

Slik sjekker du om inkassokravet er ekte

Falske inkassobrever og inkasso-SMS forekommer som svindelmetode. Før du betaler, bør du sjekke om brevet eller meldingen er ekte – se sjekklisten i Er inkassokravet ekte?. Kjenner du ikke igjen selskapet, kan du også se oversikten over inkassoselskaper i Norge.

Hvem regulerer inkasso i Norge?

Inkassovirksomhet reguleres av inkassoloven og inkassoforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med foretak som har tillatelse til å inndrive forfalte pengekrav for andre, og foretak som kjøper opp forfalte krav og inndriver dem selv. Tilsynet omfatter saksbehandling, klientmiddelbehandling, risikostyring og internkontroll, og Finanstilsynet går gjennom foretakenes regnskapstall hvert halvår. Egeninkasso – når kreditor inndriver egne krav – er ikke underlagt tilsyn, men følger likevel de samme reglene.

Er du svindlet og har fått inkassokrav som følge av en falsk faktura, kan du også melde saken til politiet – se slik anmelder du svindel.