Lån eller faktura i ditt navn som du ikke har tatt opp – hva gjør du?

Et brev fra inkassoselskapet om et forbrukslån du aldri har søkt om, eller en faktura for varer du ikke har bestilt, er ofte det første tegnet på ID-tyveri. Du er i prinsippet ikke bundet av kontrakter som er inngått ved svik i ditt navn – men du må håndtere saken aktivt og raskt, både for å stoppe inndrivelsen og for å unngå erstatningsansvar for manglende aktsomhet.

Følg stegene under i rekkefølgen. De viktigste grepene de første timene finner du også i oversikten over hva du gjør rett etter en svindel.

Slik håndterer du lån i ditt navn – steg for steg

1. Bestrid kravet skriftlig. Kontakt umiddelbart kreditor og/eller inkassoforetaket – skriftlig, gjerne med vanlig brev i tillegg til e-post, slik Datatilsynet anbefaler. Forklar hvorfor kravet er feil, og send brevet til inkassobyrået med kopi til opprinnelig kreditor. Ta kopi av alt du sender og mottar. Har du fått et inkassovarsel, har du minimum 14 dager på å reagere.
2. Anmeld til politiet. ID-tyveri og svindel skal anmeldes via politiet.no. Anmeldelsen er også viktig dokumentasjon overfor bank og inkassoselskap. Se vår guide til å anmelde svindel.
3. Be om dokumentasjon. Krev å få se når og hvordan lånet ble tatt, om BankID ble brukt, og kopi av lånesøknaden og eventuell varebestilling. Du har også rett til gratis innsyn i det kredittopplysningsforetakene har registrert om deg, ved å henvende deg direkte til hvert foretak.
4. Kartlegg omfanget. Sjekk begge gjeldsregistrene: gjeldsregisteret.com og norskgjeld.no. Merk at de kun viser usikret gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld – ikke boliglån eller all kreditt opprettet i ditt navn. Sjekk også om du har fått betalingsanmerkning.
5. Stopp svindleren. Kontakt banken eller bankene straks: be dem stoppe transaksjoner, lukke berørte kontoer og gi deg skriftlig bekreftelse på at kontoene er lukket. Sperre BankID og bankkort hos den utstedende banken – ellers kan svindleren ta opp nye lån mens saken pågår. Endre alle passord. Se også guiden om å sperre bankkort og BankID.
6. Sett kredittsperre. Sperren gjør at kreditorer ikke kan kredittvurdere deg, og dermed ikke innvilge lån i ditt navn. Den må settes hos alle fem kredittopplysningsforetakene: Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian, Soliditet og Qvanti. Vi har en egen guide om hvordan du setter kredittsperre.
7. Klag videre hvis nødvendig. Avviser banken ansvaret for misbruk av BankID, kan du klage til Finansklagenemnda. Trenger du gratis juridisk hjelp, finnes NAVs gjeldsrådgivning, JURK, Juss-Buss og Jusshjelpa.

Bestridt krav kan ikke inndrives utenrettslig

Dette er kjerneregelen mange går glipp av: Hvis klagen din ikke er åpenbart grunnløs, anses kravet som omtvistet. Da kan inkassoforetaket ikke drive ordinær inkasso på kravet. De har bare tre muligheter: komme til enighet med deg, sende saken til forliksrådet, eller avslutte inndrivelsen.

Før rettslig inndriving skal inkassoforetaket sende en betalingsoppfordring med minimum 14 dagers frist. Den skal blant annet opplyse om kravets størrelse, forsinkelsesrente og retten din til nemndsbehandling hvis du er forbruker.

Bryter inkassoselskapet reglene og driver inndriving av et omtvistet krav, faller de utenrettslige omkostningene – inkassosalæret – bort. Merk at selve kravet ikke faller bort, bare tilleggsomkostningene. Du kan altså ikke ignorere kravet, men du kan stoppe den utenrettslige inndrivelsen ved å bestride aktivt. Se vår guide med mal for å bestride et inkassokrav.

Hvem betaler når noen har tatt opp lån i ditt navn?

Etter finansavtaleloven, som trådte i kraft i 2023, er bankkunders ansvar for tap ved misbruk av BankID begrenset: normalt svarer kunden med en egenandel på inntil 450 kroner, og ved grov uaktsomhet er ansvaret begrenset til 12 000 kroner.

Men du er ikke alltid fritatt. Høyesterett avgjorde i 2026 en sak (HR-2026-1359-A) der en mann måtte betale full erstatning etter at ekssamboeren over flere år søkte om forbrukslån på over 11 millioner kroner i hans navn, hvorav 1 284 000 kroner ble innvilget – i det vesentlige uten at han visste om det. Saken gjaldt et låneopptak fra 2018, før dagens finansavtalelov trådte i kraft, men den viser at manglende aktsomhet kan gi erstatningsansvar. Oppdaget du noe og ikke reagerte, kan det ramme deg.

Siden 1. januar 2021 gjelder dessuten Finans Norges bransjenorm for å forebygge, avdekke og følge opp misbruk av BankID ved opptak av usikret kreditt – bankene har altså egne plikter i slike saker.

Kredittsperre beskytter ikke mot alt

En kredittsperre er et av de viktigste vernene dine, men den har unntak: Sperren gjelder ikke ved utlevering av kredittopplysninger til bankers risiko- og soliditetsvurderinger, og heller ikke ved forespørsler fra inkassobyråer i forbindelse med porteføljevask og inndriving av krav. Du er altså fortsatt avhengig av å bestride eventuelle krav aktivt.

Faktura du ikke har bestilt

Det samme gjelder varer og tjenester bestilt i ditt navn: En faktura for et abonnement eller et kjøp du ikke har gjort skal bestrides skriftlig hos selgeren, med kopi til inkassoselskapet hvis saken har kommet dit. Mottar du varer du ikke har bestilt, bør du kontakte selgeren skriftlig og dokumentere at du har returnert eller avvist varen. Hovedregelen er den samme: bestrid kravet skriftlig før du eventuelt gjør noe annet – og ta kopi av bestridelsen.

Usikker på om inkassobrevet i det hele tatt er ekte? Noen inkassokrav kan være falske – se slik sjekker du om inkassokravet er ekte og vår oversikt over hvilke inkassoselskaper som finnes i Norge.

Slik oppdager du lån tatt opp i ditt navn

• Sjekk gjeldsregisteret.com og norskgjeld.no jevnlig – de viser usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort registrert på deg.
• Be om gratis innsyn hos alle fem kredittopplysningsforetakene (Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian, Soliditet og Qvanti) i hva de har registrert om deg.
• Reager på purringer og inkassovarsler du ikke kjenner igjen – ikke kast dem.
• Varsel fra banken om kredittsøknad eller BankID-bruk du ikke har utført, skal du aldri ignorere.

Vil du forebygge at det skjer igjen, har vi en samlet guide om ID-tyveri: tegnene, hva du gjør og hvordan du sikrer deg, og en gjennomgang av hvordan svindlere lurer deg til å dele BankID.