Deepfake: hva det er, og hvordan du kjenner igjen falsk video og lyd

Ordet deepfake brukes som samlebegrep for bilder, videoer og lydopptak som er fremstilt med maskinlæring – en form for kunstig intelligens. Algoritmen kan bytte ut ansiktet ditt med en annens, eller etterligne stemmen din, slik at resultatet ser og høres ekte ut. I Norge har vi allerede sett eksempler på at kjente personers ansikter misbrukes, blant annet et TV 2-nyhetsanker som ble brukt i en falsk video.

Hvordan fungerer deepfake-teknologien?

For å lage en troverdig deepfake trenes en algoritme opp med tusenvis av bilder og lydfiler av én person. Jo mer høyoppløselig kildematerialet er, jo bedre blir resultatet. Mange kjente personer – kjendiser, politikere og nyhetsankre – er etter all sannsynlighet lette mål, nettopp fordi det finnes mye offentlig materiale av dem.

Kripos beskriver i sin etterretningsrapport om generativ kunstig intelligens hvordan deepfakes er et typisk eksempel på innhold som presenteres som ekte, men som er produsert med KI.

Et viktig poeng: Deepfake kan også gjøres i sanntid. En svindler kan altså ringe deg i en videosamtale og både se ut som og høres ut som en helt annen person. Du kan ikke lenger stole blindt på at ansikt og stemme i en videosamtale beviser hvem du snakker med.

Hvordan brukes deepfake i svindel og politikk?

Svindel med falsk video og stemme

Økokrim har uttalt at de stadig ser flere eksempler på at deepfake-teknologi brukes til å lage troverdige videoer og lydklipp som i realiteten er bedrageri, og de er bekymret for at bruken vil øke. Typiske bruksområder kan være:

• Falske videosamtaler eller lydmeldinger der «sjefen», «banken» eller et familiemedlem ber om penger eller opplysninger
• Falske kjendisannonser og videoer der kjente nordmenn «anbefaler» investeringer – se vår guide om falske kjendisannonser
• Stemmekloning i telefonsvindel – les mer om stemmekloning og KI-svindel

Desinformasjon og valgpåvirkning

Deepfake kan brukes til å villede og feilinformere befolkningen før valg, og til å bekrefte fordommer og forsterke holdninger. Et falskt klipp av en politiker kan altså brukes til å påvirke mening – og kan være vanskelig å avsløre før det allerede er spredt. Store plattformer har begynt å reagere: Facebook innførte i januar 2020 regler der manipulert innhold med KI-syntetisert tale fjernes, med unntak for satire og parodier.

Et annet problemområde er deepfake-pornografi. En rapport fra selskapet Deep Trace (2019) fant at 96 prosent av alle deepfake-videoene på nettet inneholdt pornografisk innhold, og at 99 prosent av ofrene var kvinner.

Tegn på at en video kan være en deepfake

Det finnes tekniske detaljer som ofte avslører en dårlig deepfake:

• Munn og tale som ikke stemmer helt med lyden, eller leppebevegelser som virker mekaniske
• Ujevnt lys og skygger i ansiktet, spesielt der det falske ansiktet møter kroppen
• Unaturlig eller fraværende blunking
• Hudstruktur som virker for jevn eller «voksig»
• Kanter som skurrer rundt ansiktet ved bevegelse

Men vær klar over grensene ved denne metoden: Bruksområdene og kvaliteten utvikler seg fort, og typen manipulering blir stadig vanskeligere å avsløre med det blotte øyet. Pikseljakt er altså en svak strategi. En god falsk video i dag kan være umulig å skille fra ekte materiale med det blotte øyet.

Verifiser kilden – ikke bare pikslene

Den mest pålitelige strategien er å behandle videoen som enhver annen kilde: sjekk hvem som står bak, og om andre uavhengige kilder kan bekrefte innholdet. Medietilsynet anbefaler en tre-stegs metode:

1. Stopp. Vekker videoen sterke følelser, eller virker den for utrolig? Da bør du være ekstra kritisk – nettopp slikt innhold er laget for å deles raskt.
2. Tenk. Kan bildet, videoen eller lyden være manipulert eller tatt ut av sammenheng? Prøver innholdet å påvirke deg til noe?
3. Sjekk. Finner du samme sak fra andre kilder? Vet du hvem som står bak innholdet?

Journalister som verifiserer videomateriale bruker en rekke teknikker du også kan ta i bruk:

• Omvendt bildesøk på et nøkkelbilde fra videoen – per i dag finnes det ikke etablert verktøy for omvendt søk direkte på videoklipp. Se guiden vår om omvendt bildesøk.
• Kontroll av geografiske kjennetegn – bygninger, skilt og vær – mot kart og alternative bildekilder
• Undersøkelse av metadata og sammenlikning med materiale fra andre kilder
• Spørsmål til kilden om motiv og sammenheng

Dette er samme grunnholdning som i vår generelle guide til kildekritikk – bare at materialet nå kan være fullstendig fabrikert.

Er deepfake ulovlig i Norge?

Kort svar: Det finnes ingen egen norsk «deepfake-lov» som spesifikt regulerer teknologien. Men ulike måter å bruke deepfakes på kan rammes av flere eksisterende lovverk – personopplysningslovgivning, menneskerettighetslovgivning, erstatningsrett og straffelovgivningen.

Den viktigste bestemmelsen er straffeloven § 267 a, som straffer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter – for eksempel noens seksualliv eller intime kroppsdeler. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år, og grovt uaktsom overtredelse kan gi bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Men loven har en kjent svakhet: Den rammer deling av krenkende materiale, ikke selve fremstillingen av det. Å lage en deepfake av noens seksualliv er altså ikke i seg selv straffbart etter denne paragrafen, mens å dele den kan være det. Stortingets utredningsseksjon påpekte denne svakheten i et notat om lovregulering av deepfakes i 2024. Per oktober 2026 er fremstilling fortsatt ikke kriminalisert, og det er ikke kjent noen fellende straffedommer for deepfake-handlinger i Norge.

Utover straffeloven kan du som offer også ha rettslige muligheter: Personopplysningslovgivning kan gi grunnlag for slettingskrav, og erstatningsrett kan åpne for erstatning og oppreisning. Datatilsynet forvalter personvernregelverket og kan være en aktuell instans ved klager.

Hva gjør du hvis noen lager en deepfake av deg?

• Dokumenter alt – ta skjermdumper, lagre lenker og noter datoer før materialet eventuelt fjernes.
• Anmeld – hvis materialet er krenkende eller brukes i svindel. Se guiden vår om hvordan du anmelder svindel til politiet.
• Varsle plattformen der materialet er delt, og krev fjerning. De fleste store plattformer har rapporteringsfunksjoner du kan bruke.
• Krev sletting etter personopplysningsloven – Datatilsynet kan hjelpe deg videre.
• Er deepfaken brukt til å lure deg til å betale, følg stegene i svindlet? Dette gjør du den første timen.

Kildekritikk er den beste beskyttelsen

Deepfakes utvisker grensen mellom sant og usant, og det jobbes løpende med tekniske deteksjonsverktøy – men aktører som ignorerer regler vil fortsatt produsere falskt innhold. Derfor er den beste beskyttelsen din egen kildekritikk: still spørsmål ved avsender, kontekst og motiv før du deler eller handler på bakgrunn av en video eller lydmelding. Det er samme vanen som beskytter deg mot phishing og telefonsvindel – bare med et mer troverdig ansikt på.