Falske kjendisannonser: slik lurer svindlerne med kjente ansikter

Faktisk.no og NRK har undersøkt rundt 400 svindelannonser på Facebook og funnet at minst 50 norske kjendiser er misbrukt i slike annonser. Mønsteret er gjerne det samme: et kjent ansikt, en dramatisk «nyhetssak» og et løfte om penger eller helsegevinst. Her forklarer vi hvordan svindelen fungerer fra første klikk til siste telefon – og hva du kan gjøre.

Slik fungerer svindelen, steg for steg

Falske kjendisannonser er sjelden én løgn, men en kjede av dem. Hvert ledd er designet for å flytte deg ett steg nærmere å betale.

1. Annonsen dukker opp i feeden. En betalt Facebook-annonse viser et kjent ansikt – gjerne med en overskrift om at vedkommende er «arrestert» eller har «tjent millioner på bitcoin».
2. Du klikker og lander på en falsk nyhetsside. Siden er en kopi av en kjent nettavis – ofte Nettavisen, som var det mediehuset som ble etterlignet oftest i Faktisk.nos utvalg, men også VG, Aftenposten og NRK etterlignes.
3. Artikkelen leder til et skjema. Den falske «saken» inneholder en påmeldingsknapp eller et skjema der du oppgir navn og telefonnummer.
4. En selger ringer deg. En «finansrådgiver» som fremstår profesjonell og pågående, hjelper deg med å opprette konto og sette inn penger.
5. Små utbetalinger bygger tillit. Svindlerne utbetaler gjerne mindre beløp i starten. Først når du prøver å ta ut pengene, viser det seg at de er borte.

Hvorfor annonsen ser ekte ut

Svindlerne sørger for at bare brukere med norske IP-adresser ledes til de falske artiklene og investeringsplattformene. Klikker du fra et annet land, sendes du til ufarlige eller ekte nettsider. Det gjør det vanskeligere for mediene, kjendiser og myndigheter å oppdage og dokumentere svindelen – og det er grunnen til at en bekjent kan se annonsen mens du ikke ser den.

Hva annonsene selger

I Faktisk.nos og NRKs gjennomgang er krypto- og investeringssvindel den dominerende varianten: Falske plattformer der «avkastningen» du ser på skjermen er fabrikkert. Les mer i guiden vår om investeringssvindel.

Faktisk.no har i tillegg funnet annonser som misbruker logoen til norske banker, og annonser med temaer som krypto, penger og kunstig intelligens. Kjendisannonsen kan i prinsippet brukes til å selge hva som helst – mekanismen er den samme. Felles for dem alle er at kjendisen eller institusjonen aldri har vært involvert.

Kjendiser som har advart offentlig

Flere av de utsatte kjendisene har gått ut og advart mot svindelen. En kjent sak gjelder tidligere NRK-programleder Håkon Haugsbø, som ble kontaktet av rundt 200 mennesker som hadde sett ham i en falsk Facebook-annonse for en kryptovaluta som ikke fantes. Han anslår at han stoppet rundt 70 personer fra å investere.

Styret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har vedtatt å vurdere et søksmål mot Meta, eieren av Facebook, på grunn av svindelannonser som utgir seg for å være nyhetssaker – ofte med kjendiser som skal ha tjent penger på bitcoin. Det viser hvor omfattende problemet er blitt for både de utsatte og mediehusene som etterlignes.

Slik rapporterer du annonsen til Meta

Meta oppgir selv at det strider mot retningslinjene deres å bruke offentlige personer på villedende måter for å svindle folk, og at de fjerner slike annonser. Slik rapporterer du:

1. Finn de tre prikkene. Trykk på de tre prikkene i hjørnet av annonsen i Facebook-feeden.
2. Følg alternativene for å rapportere. Velg at annonsen er villedende eller bedragersk hvis du får det valget. Grensesnittet endres fra tid til annen, så følg menyvalgene du får opp.
3. Legg gjerne ved forklaring. Skriv kort at annonsen misbruker en kjent persons navn og bilde i svindeløyemed.

Vær oppmerksom på at rapportering ikke alltid hjelper: Flere lesere har rapportert svindelannonser til Facebook uten at annonsene ble fjernet, ifølge Faktisk.no og NRK. Meta tester dessuten ansiktsgjenkjenningsteknologi for raskere å oppdage og stoppe misbruk av kjente personers bilder, men problemet er langt fra løst.

Slik ser du forskjellen på ekte og falsk

Den viktigste regelen: Ingen ekte avis selger investeringer gjennom en annonse som ser ut som en nyhetssak. Sjekk disse punktene før du klikker videre:

• Står det «Sponset» eller «Annonse» i småskrift over eller under innlegget? Da er det betalt innhold – ikke redaksjonelt.
• Sjekk nettadressen: Leder den til avisens ekte domene (vg.no, nrk.no, nettavisen.no), eller til en nesten identisk adresse med ekstra ord eller rare endelser?
• Google overskriften og kjendisens navn. Finnes saken i det hele tatt på det ekte mediehusets nettsider?
• Lover annonsen eventyrlig avkastning med lav risiko? Høy avkastning uten risiko finnes ikke – slike tilbud er svindel, ifølge svindel.no.
• Er du i tvil: ikke registrer deg, men kontakt banken din for råd.

Vi har en egen guide om falske VG- og NRK-sider som viser triksene svindlerne bruker for å kopiere nettaviser, og en innføring i kildekritikk med sjekkliste.

Hva gjør du hvis du allerede har registrert deg?

Hvis du har oppgitt navn og nummer og blir ringt av en «finansrådgiver», er det ikke for sent – men nå gjelder det å ikke betale inn mer:

• Sett ikke inn flere penger. Kravet om «én siste innbetaling for å låse opp kontoen» er en klassisk del av svindelen.
• Har du oppgitt kort, BankID eller passord: ring banken først. Be banken spere kortet og stoppe betalinger – deretter bytter du passordene dine.
• Har du allerede betalt med kort, kan du reklamere og kreve pengene tilbake.
• Avslutt samtalen. Du skylder ingen en forklaring.
• Ta skjermbilde av annonsen og samtalen før du sletter noe – du trenger det som bevis.
• Anmeld svindelen til politiet. Se guiden vår om hvordan du anmelder svindel.

Ifølge DNB har du gode muligheter til å få pengene tilbake fra banken hvis du har vist aktsomhet. Burde du åpenbart ha skjønt at det var svindel, får du dem ikke tilbake. Les mer i guiden om å få pengene tilbake etter svindel.

Hvor stort er problemet?

Bare i første halvår 2024 ble nordmenn svindlet for 607 millioner kroner, ifølge Finanstilsynets svindelstatistikk – en økning på 85 millioner fra andre halvår 2023. I 2024 prøvde svindlere å lure til seg totalt 181 millioner kroner fra DNB-kunder; banken stoppet 144 millioner av dem. Tallene fra Finanstilsynet omfatter all svindel, ikke bare kjendisannonser – men undersøkelsene til Faktisk.no og NRK viser at falske kjendisannonser er en utbredt inngang til investeringssvindel på sosiale medier.

Skal du hjelpe foreldre eller besteforeldre som lett lar seg lure av kjente ansikter? Se guiden vår om svindel mot eldre.