Er Klarna svindel? Slik skiller du ekte krav fra falske SMS

Det er to helt ulike grunner til at folk søker på «Klarna svindel»: Noen har fått en SMS, e-post eller faktura de mistenker er falsk. Andre har fått et betalingskrav fra Klarna de ikke forventet, og lurer på om hele greien er useriøs. Svaret er forskjellig i de to tilfellene – og det er nettopp forvirringen svindlerne utnytter.

Hva er Klarna?

Klarna Bank AB (publ) er et svensk bankselskap med hovedkontor i Stockholm, under tilsyn av den svenske finansmyndigheten Finansinspektionen. Selskapet tilbyr betalingsløsninger på nett – faktura, delbetaling, «Kjøp nå. Betal senere» og Klarna-kort – og leverer tjenestene sine i Norge som grensekryssende leverandør innenfor EØS. I Norge er selskapet registrert som norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) med organisasjonsnummer 912266915, registrert i Norge 3. august 2013. Merk at Klarna ikke har et eget norsk selskap for betalingstjenestene – tjenesteleverandør er Klarna Bank AB. De norske enhetene Klarna Norge AS og Klarna Technologies AS er separate selskaper.

Du møter Klarna som betalingsvalg i mange nettbutikker: Du betaler ikke butikken direkte – i stedet inngår du en avtale med Klarna, som betaler butikken og deretter krever betaling fra deg. Derfor kan du få faktura eller betalingspurringer fra et selskap du kanskje ikke husker at du har handlet med – fordi avtalen ble inngått raskt og med et par klikk i kassen.

Hvorfor har du fått krav, SMS eller faktura fra «Klarna»?

Det finnes tre vanlige forklaringer:

• Ekte krav: Du har valgt Klarna som betalingsmåte i en nettbutikk – kanskje uten å legge merke til det – og fakturaen eller purringen er ekte.
• Falsk melding: Svindlere sender SMS-er og e-poster som utgir seg for å være fra Klarna, gjerne med en lenke til en falsk innloggingsside. Klarna advarer selv mot dette på sikkerhetssiden sin.
• Falsk kundeservice: Noen ringer eller tar kontakt i chatten og utgir seg for å være fra Klarna, og ber deg «verifisere» kortopplysninger eller logge inn via en lenke de gir deg.

Klarna advarer selv mot personer som tar uventet kontakt og utgir seg for å være fra selskapet, og anbefaler å avslutte samtalen og kontakte selskapet på egen hånd via en trygg kanal, som kundeservicesiden. En melding som ber deg klikke på en lenke og «betale en utestående faktura», er et klassisk phishing-forsøk.

Slik skiller du ekte Klarna-henvendelser fra svindel

Det viktigste rådet, som Klarna selv gir: Ikke bruk lenken eller nummeret i meldingen. Logg heller inn i Klarna-appen eller på klarna.com på egen hånd, og sjekk om du faktisk har utestående betalinger. Finnes det ingen krav der, er meldingen falsk.

• Sjekk avsenderens e-postadresse – offisielt domene er klarna.com, men sjekk alltid hele avsenderadressen nøye
• Sjekk lenken nøye før du klikker, eller test den trygt
• Logg inn i appen på egen hånd – aldri via lenken i meldingen
• Ring aldri til nummeret som står i en mistenkelig melding
• Er du usikker: Kontakt Klarna via offisiell kundeservice

Forbrukertilsynet har reagert på Klarnas kredittavtaler

Klarna er ikke svindel, men selskapet har fått et formelt vedtak mot seg i Norge: I 2024 fattet Forbrukertilsynet et påbudsvedtak med tvangsmulkt på 9 millioner kroner per uke mot Klarna Bank AB. Bakgrunnen er at tjenesten «Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale, og Forbrukertilsynet mente Klarna brøt ufravikelige krav i finansavtaleloven – blant annet om hvordan avtalen inngås, opplysningsplikten overfor kunden, kredittvurdering og klagebehandling.

Dette er viktig for deg av to grunner: For det første innebærer det at når du velger «Kjøp nå. Betal senere», inngår du en kredittavtale – ikke bare en betalingsutsettelse. For det andre har du rett til å klage til Klarna og få saken behandlet etter reglene i finansavtaleloven. Blir klagen avvist, kan du gå videre gratis til Finansklagenemnda.

Fikk du en faktura du ikke kjenner igjen?

En uventet Klarna-faktura kan skyldes at du har valgt betalingsalternativet i en nettbutikk uten å merke det, at noen andre har brukt opplysningene dine, eller at meldingen er helt falsk. Slik går du fram:

1. Logg inn i Klarna-appen. Sjekk om kravet finnes der. Gjør det ikke, er «fakturaen» svindel – ta skjermbilde av meldingen, rapporter den til Klarna, og slett den deretter.
2. Klag skriftlig til Klarna. Kjenner du ikke igjen kjøpet, bestride kravet og krev dokumentasjon på kjøpet.
3. Ikke betal «for sikkerhets skyld». Å betale et krav du mener er feil, kan svekke saken din senere.
4. Klag videre gratis. Avviser Klarna klagen, kan du ta saken til Finansklagenemnda.

Er det trygt å betale med Klarna?

Klarna er en regulert bank med svensk konsesjon, og selskapet tilbyr push-varsler i sanntid for all kontoaktivitet og mulighet til å fryse kontoen direkte i appen. Betalingstjenesten er med andre ord reell og lovlig. Men husk at «Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale med betalingsforpliktelse – og Forbrukertilsynets vedtak viser at selskapet ikke alltid har fulgt lovens krav om hvordan slike avtaler skal inngås og opplyses om. Bruker du Klarna, bør du holde oversikt over utestående betalinger i appen, slik at en falsk «purring» aldri kan narre deg til å betale.

Vil du sammenligne hvor trygge ulike betalingsmåter er, har vi en sammenligning av kort, Vipps, Klarna og Trustly. Ble kravet sendt videre til inkasso, kan du lese mer om hvordan du sjekker om et inkassokrav er ekte og hvordan du bestrider kravet. Mistenker du at meldingen er en generell svindel-SMS, har vi en guide til falske meldinger og en interaktiv svindelsjekk.

Har du oppgitt kort, BankID eller passord via en svindellenke? Følg vår akuttguide – ring banken og sperre kort og konto først, deretter bytt passord.