Er Qliro svindel? Sjekk av faktura- og betalingsselskapet

Hvorfor folk søker «Qliro svindel»

Qliro er ikke en nettbutikk, men betalingsløsningen bak kassen i en rekke nordiske nettbutikker. Når du velger å betale med faktura eller delbetaling, er det Qliro – ikke butikken – som er kredittgiver og sender deg fakturaen. Det skaper forvirring i to typiske situasjoner:

• Du har handlet i en nettbutikk og får plutselig en faktura fra «Qliro» – et navn du ikke forbinder med kjøpet.
• Noen i husstanden har handlet, og du som mottar fakturaen kjenner ikke til kjøpet.

I tillegg sender svindlere ut falske SMS og e-post som utgir seg for å være fra Qliro. Selskapet har egne supportsider om bedrageri, noe som i seg selv viser at dette er utbredt. Det er altså to ulike problemer: et reelt selskap med reelle krav, og kriminelle som misbruker navnet.

Hva er Qliro?

Qliro er et svensk fintech-selskap grunnlagt i 2014 av e-handlere, og har vært frittstående siden 2020. Aksjene er notert på Nasdaq Stockholm under tickeren «Qliro». Selskapet leverer betalingsløsninger – faktura og delbetaling («Pay Later») – til nettbutikker i Norden.

Qliro AB er registrert i Sverige med org.nr 556962-2441, adresse Sveavägen 151 i Stockholm, og er et kreditmarknadsbolag med tillatelse til finansieringsvirksomhet fra svenske Finansinspektionen (instituttnummer 41542). Finansinspektionen har også registrert tillatelse til betaltjenester (2023). I Norge driver selskapet grensekryssende, og virksomheten her er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Den norske enheten, QLIRO AB NUF (org.nr 933 635 759), er registrert i Brønnøysundregistrene som norskregistrert utenlandsk foretak, med adresse i Oslo og syv ansatte per registreringen (2024). NUF-en er ikke et eget selskap, men en registrert filial av det svenske hovedforetaket.

Selskapet er altså fullt identifiserbart, offentlig notert og under tilsyn i både Sverige og Norge.

Hvorfor har du fått en Qliro-faktura?

En Qliro-faktura kommer nesten alltid fra et reelt kjøp: noen har handlet i en nettbutikk som bruker Qliro som betalingsmåte, og Qliro sender deretter fakturaen. Sjekk om noen i husstanden har handlet i nettbutikker nylig, før du antar at kravet er feil.

Kjenner du ikke til kjøpet, bør du kontakte Qliros kundeservice via offisielle kanaler – qliro.com eller kundeservice@qliro.com – og be om dokumentasjon på transaksjonen. Ikke klikk på lenker i SMS eller e-post du er usikker på; skriv inn adressen selv.

Reklamasjon: hvem klager du til?

En vanlig kilde til frustrasjon er at reklamasjoner på varen skal rettes mot butikken, ikke mot Qliro. Men du har flere rettigheter enn mange er klar over:

• Etter finansavtaleloven § 2-7 kan du gjøre de samme innsigelsene gjeldende overfor Qliro som overfor butikken – for eksempel at varen aldri ble levert eller er mangelfull. Qliro må varsles innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen.
• Du har 14 dagers angrerett på selve kredittavtalen etter finansavtaleloven.
• Du kan når som helst si opp avtalen og tilbakebetale resterende kreditt før tiden.

Oppsigelse skal skje skriftlig til kundeservice@qliro.com eller Qliro AB, Kundeservice, Sveavägen 151, 113 46 Stockholm.

Qliro og inkasso: gebyrer og renter

Betaler du ikke i tide, påløper forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3, og Qliro kan kreve gebyrer for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring – hhv. 35, 35 og 105 kroner, ifølge selskapets norske fakturavilkår. Blir kravet ikke betalt, kan det gå videre til inkasso. Det er vanlig praksis for alle fakturaselskaper, ikke noe som skiller Qliro fra andre.

Bestrider du kravet, bør du ikke bare betale det. Send en skriftlig bestridelse til Qliro først – normalt skal det ikke iverksettes inkassotiltak før tvisten er avklart, så ta vare på kvitteringen. Har det allerede gått til inkasso, gjelder de vanlige reglene: se guidene om hvordan du bestrider et inkassokrav og hvilke inkassosalær og gebyrer de faktisk kan kreve.

Slik skiller du ekte Qliro-meldinger fra falske

Svindlere sender ut falske SMS og e-post i betalings- og fakturaselskapers navn. Svensk politi har advart om pågående SMS-svindel der bedragere sender meldinger i betalings- og fakturaselskapers navn. Qliro har egne supportsider som forklarer hvordan du beskytter deg. Falske meldinger prøver som regel å få deg til å klikke på en lenke og «betale» eller logge inn.

• Sjekk avsenderen og lenken – ekte Qliro-meldinger peker mot qliro.com, ikke mot lignende domener.
• Vær skeptisk til press om umiddelbar betaling, trussel om inkasso samme dag eller betaling i krypto.

Mistenker du svindel? Ikke betal og ikke klikk. Ta først skjermbilde av meldingen, rapporter den til Qliro og eventuelt til politiet, og slett den deretter. Se guidene om svindel-SMS og phishing for mer om mønstrene, og slik anmelder du svindel.

Klagesaker og offentlige vedtak: hva vi fant (og ikke fant)

I vårt søk har vi ikke funnet vedtak med pålegg eller sanksjoner fra Forbrukertilsynet, Finanstilsynet eller Datatilsynet mot Qliro. Derimot finnes en dokumentert klagesak: i 2023 behandlet Datatilsynet og deretter Personvernnemnda (PVN-2023-21) en klage på en kredittvurdering foretatt av Qliro. Datatilsynet avsluttet saken uten pålegg, og nemnda fant ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at vurderingen var ulovlig. Det finnes altså ingen offentlige dokumenter som tyder på systematisk juks fra selskapet.

Ubetalte krav kan drives inn av Qliro selv eller av eksterne inkassoselskaper – de samme reglene gjelder uansett: kravet må ha et gyldig grunnlag, og du har rett til å bestride det.

Hva gjør du nå?

1. Sjekk om fakturaen er ekte. Gå til qliro.com selv – ikke via lenken i meldingen – og se om fakturaen finnes i oversikten din.
2. Kjenner du ikke kjøpet? Kontakt Qliros kundeservice på kundeservice@qliro.com og be om dokumentasjon på transaksjonen.
3. Er varen mangelfull eller aldri levert? Kontakt først butikken, men varsle også Qliro så snart som mulig, og innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen – du kan gjøre innsigelsen gjeldende overfor dem etter finansavtaleloven § 2-7.
4. Bestrider du kravet? Send skriftlig bestridelse til Qliro før du gjør noe annet. Ikke betal et krav du mener er feil – men vit at forsinkelsesrenter og gebyrer (35, 35 og 105 kroner) kan påløpe hvis kravet står.
5. Mistenker du svindel-SMS? Ikke klikk og ikke betal. Ta skjermbilde først, rapporter meldingen til Qliro og eventuelt til politiet, og slett den deretter.

Er du blitt utsatt for svindel i Qliros navn, eller usikker på en melding du har mottatt? Se guiden om hva du bør gjøre etter en svindel.