Gjeldsregisteret: slik ser du all usikret gjeld – gratis
Kort svar
Gjeldsregisteret gir deg en gratis oversikt over den usikrede forbruksgjelden din – forbrukslån, kredittkort, rammekreditter og faktureringskort. Du logger inn med BankID eller annen elektronisk ID på nettsiden til et gjeldsinformasjonsforetak. Registeret viser derimot ikke boliglån, billån, studielån, skattegjeld eller inkassokrav.
Innhold på siden
Gjeldsregisteret er ikke et offentlig register, men en ordning der private selskaper med konsesjon fra Barne- og familiedepartementet – såkalte gjeldsinformasjonsforetak – samler gjeldsopplysninger fra alle norske finansforetak. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2019, og fra samme dato kan banker slå opp i kundens forbruksgjeld når de vurderer en lånesøknad. Formålet er bedre kredittvurderinger og færre gjeldsproblemer, ifølge gjeldsinformasjonsloven.
For deg som forbruker er registeret et gratis verktøy: en samlet oversikt over den usikrede gjelden din, oppdatert i tilnærmet sanntid.
Hva viser gjeldsregisteret?
Registeret inneholder kun usikret forbruksgjeld – kreditt der långiver ikke har pant eller annen sikkerhet. Det gjelder:
- Forbrukslån og andre nedbetalingslån uten sikkerhet
- Kredittkort og rammekreditter
- Faktureringskort
- Lån med sikkerhet hos tredjepart
For hvert lån ser du opprinnelig lånebeløp, saldo (inkludert renter og omkostninger), nedbetalingstid, effektiv rente og navnet på kredittyteren. For kredittkort vises også kredittgrensen. Opplysningene oppdateres fortløpende, og alle finansforetak overfører data én gang i døgnet – nye lån, endrede rammer og avsluttede lån registreres løpende.
Er to eller flere solidarisk ansvarlige for samme gjeld, vises den fullt ut hos hver skyldner, men medlåntakeren identifiseres ikke.
Hva viser gjeldsregisteret ikke?
Mange tror registeret viser all gjeld. Det gjør det ikke – det dekker kun usikret forbruksgjeld. Følgende står ikke i registeret:
| Gjeldstype | I registeret? | Hvor finner du den? |
|---|---|---|
| Boliglån og billån med salgspant | Nei | Egen nettbank |
| Studielån fra Lånekassen | Nei | Min side hos Lånekassen |
| Restskatt og offentlig gjeld | Nei | Skatteetaten |
| Inkassokrav | Nei | Kredittopplysningsforetak / inkassoselskap |
| Betalingsanmerkninger | Nei | Kredittopplysningsforetak |
| Privat gjeld, f.eks. til familie | Nei | Egen oversikt |
Slik logger du inn i gjeldsregisteret
Innsyn i egne opplysninger er gratis, og opplysningene kan kun brukes til formålene i gjeldsinformasjonsloven § 12 – i praksis kredittvurdering. Det er ikke lov å bruke dem til markedsføring.
- Velg et gjeldsinformasjonsforetak. De viktigste gjeldsinformasjonsforetakene for privatpersoner er Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS, og de skal ha de samme opplysningene. Vil du være helt sikker på fullstendigheten, kan du sjekke begge.
- Logg inn med elektronisk ID. Innlogging skjer med elektronisk ID, typisk BankID eller BankID på mobil.
- Se rapporten. Du får umiddelbart oversikt over all usikret gjeld rapportert fra finansforetakene, med saldo, rente og kredittyter.
Innsyn uten BankID
Har du ikke elektronisk ID, kan du be om innsyn ved å sende brev til Gjeldsregisteret AS, Postboks 4, 1360 Fornebu, med en tydelig kopi av gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. Svaret sendes til folkeregistrert bostedsadresse eller til Digipost. Trenger du legitimasjon for andre formål, har vi en oversikt over hva som er gyldig legitimasjon.
Bruk registeret som ID-tyveri-sjekk
Gjeldsregisteret er et gratis og effektivt verktøy for å avsløre kreditt som er tatt opp i ditt navn. Har noen misbrukt identiteten din til å ta opp et forbrukslån eller bestille et kredittkort, vil det dukke opp i rapporten – selv om du aldri har signert noe selv.
- Se etter lån eller kredittkort du ikke kjenner igjen
- Sjekk om kredittyteren er en bank eller finansieringsselskap du aldri har vært kunde hos
- Se etter rammer som er endret uten at du har bedt om det
- Logg inn med jevne mellomrom, gjerne noen ganger i året
Finner du ukjent kreditt i rapporten, bør du straks kontakte kredittyteren, vurdere en kredittsperre og anmelde saken til politiet. Vi har en egen guide om lån eller faktura i ditt navn som du ikke har tatt opp og en samlet oversikt over tegnene på ID-tyveri og hva du bør gjøre.
Hva gjør du hvis opplysningene er feil?
Kun finansforetak kan innrapportere gjeld til registeret, og registeret har ikke lovhjemmel til å endre data på privat henvendelse. Finner du feil eller utdaterte opplysninger, må du altså kontakte det aktuelle finansforetaket direkte – for eksempel banken som har utstedt kredittkortet eller forbrukslånet.
Merk også at banker vurderer betjeningsevnen din ut fra full utnyttelse av samlede kredittrammer, ikke bare det du faktisk har brukt. Mange ubrukte kredittkort kan derfor redusere låneevnen din, selv om saldoen er null. Å avslutte kort du ikke bruker, kan bedre låneevnen din før du søker om ny kreditt.
Fullstendig gjeldsoversikt: sjekk disse kildene
For et fullstendig bilde av hvordan du framstår i en kredittvurdering, må du kombinere flere kilder:
- Gjeldsregisteret: usikret forbruksgjeld (forbrukslån, kredittkort, rammekreditter)
- Kredittopplysningsforetakene: betalingsanmerkninger og inkassosaker – slik sjekker og sletter du anmerkninger
- Egen nettbank: boliglån, billån og eventuelle studielån
- Inkassoselskapene: utestående krav – er du usikker på om et krav er ekte, kan du sjekke inkassokravet her
Har du krav du mener er feilaktige eller foreldet, kan det lønne seg å lese om hvordan du bestrider et inkassokrav og når gjeld foreldes.
Spørsmål og svar
Hvordan sjekker jeg gjeld i gjeldsregisteret?
Logg inn på nettsiden til et gjeldsinformasjonsforetak med BankID eller BankID på mobil. Innsynet er gratis og viser all rapportert usikret forbruksgjeld umiddelbart.
Viser gjeldsregisteret boliglån og studielån?
Nei. Registeret viser kun usikret forbruksgjeld som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Boliglån, billån, studielån og skattegjeld er ikke omfattet av gjeldsinformasjonsforskriften.
Hvem kan se gjelden min i registeret?
Finansforetak kan gjøre oppslag i forbindelse med en konkret kredittsøknad – ikke til markedsføring. I tillegg har blant annet Husbanken, Statens pensjonskasse, kommuner (ved startlån), kredittopplysningsforetak og Norges Bank, Finanstilsynet og SSSB tilgang til opplysningene, og du har alltid selv rett til innsyn. Du skal alltid få varsel eller gjenpart når noen gjør et oppslag om deg. Gjeldsopplysninger som brukes i en kredittscoremodell, skal dessuten slettes senest tre måneder etter at de ble mottatt, ifølge gjeldsinformasjonsforskriften.
Kilder
- Gjeldsregisteret AS – FAQ og innsynstjeneste prod.gjeldsregisteret.com
- Regjeringen.no – gjeldsinformasjonsloven og ordningen regjeringen.no
- Lovdata – gjeldsinformasjonsloven lovdata.no
- Lovdata – gjeldsinformasjonsforskriften lovdata.no
- Kredittstyring – lese egen rapport kredittstyring.no
- Smartepenger – hva gjeldsregisteret ikke viser smartepenger.no
Endringer
- 3.10.2026 Faktagjennomgang før lansering: 7 opplysninger rettet eller presisert mot primærkilder.
Opplysningene er kontrollert mot kildene over per 3. oktober 2026. Regler, satser og selskapsforhold kan endre seg. Ser du noe som er feil? Meld fra om feil.