Er Ropo svindel? Sjekk av inkassoselskapet ROPO AS

Hvorfor folk søker på «Ropo svindel»

Når et uventet inkassokrav eller en SMS om ubetalt faktura dukker opp, er det naturlig å sjekke om kravet er ekte. Ropo sender ut betalingsoppfordringer på vegne av kreditorer, og mange som aldri har hørt om selskapet, mistenker derfor svindel.

Det korte svaret er at ROPO AS er et reelt, identifiserbart norsk selskap. Finanstilsynet gjennomførte i 2025 tilsyn med ROPO AS som inkassoforetak – alle som driver inkasso mot allmennheten må ha tillatelse fra Finanstilsynet og står under dets tilsyn, jf. inkassoloven § 3-1. Samtidig har Finanstilsynet påvist brudd på god inkassoskikk hos selskapet, så «varsom» er en riktig vurdering: Ikke svindel, men kravene fortjener en grundig gjennomgang.

Hvem er Ropo? Om ROPO AS

ROPO AS (org.nr 913 876 725) ble stiftet i 2014 og holder til i Framnesveien 3A i Sandefjord. Selskapet het tidligere Ropo Capital Norway AS, og inngår i et konsern med finsk opprinnelse som driver inkasso og fakturaadministrasjon i flere nordiske land. I Norge har selskapet 46 ansatte og driver fordringsadministrasjon og inkasso – næringskode 82.910, inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet.

Selskapet eies 100 prosent av ROPO Holding Norway AS (org.nr 925 542 199). Daglig leder er Trung Minh Tran, og styreleder er Ilkka Johannes Sammelvuo. ROPO AS er ikke registrert i konkurs, avvikling eller sletting, og er MVA-registrert og registrert i Foretaksregisteret.

Det er verdt å merke seg at selskapet har store driftsunderskudd: siste innsendte regnskap (2025) viser et årsresultat på −23,6 millioner kroner på en omsetning på 45,1 millioner kroner, og egenkapitalen har gått ned fra 10,1 millioner kroner i 2024 til 6,5 millioner kroner. Det påvirker ikke gyldigheten av kravene du mottar, men gir et bilde av selskapets økonomiske situasjon.

Hvorfor har du fått krav fra Ropo?

Ropo jobber for kreditorer – bedrifter som ikke har fått betalt for fakturaer. Har du fått brev, e-post eller SMS fra Ropo, betyr det som regel at en leverandør du skylder penger, har overlatt kravet til dem. Typiske eksempler er ubetalte fakturaer, abonnement du har glemt å si opp, eller gebyrer du ikke visste om.

Dette er helt vanlig inkassovirksomhet, og det samme gjelder mange andre selskaper – se oversikten over inkassoselskaper i Norge. Vil du ha mer bakgrunn, forklarer vi hvordan inkasso fungerer, fra purring til namsmannen.

Slik skiller du et ekte Ropo-krav fra falske meldinger

Ropo sender ekte krav, men svindlere kan misbruke navnet til et inkassoselskap i falske SMS-er og e-poster. Derfor bør du alltid sjekke at henvendelsen faktisk kommer fra Ropo:

• Avsenderen skal være Ropo AS, og betalingsinformasjon skal peke mot ropo.no – ikke en mistenkelig lenke. Merk at selskapet tidligere het Ropo Capital, så gamle kreditorer kan bruke det gamle navnet i sine opplysninger.
• Ekte krav oppgir alltid hvem den opprinnelige kreditor er, og hva kravet gjelder.
• Betal aldri via lenker i uoppfordrede SMS-er. Logg inn via Ropos selvbetjeningstjeneste «MyRopo» – skriv adressen myropo.no selv i nettleseren og bruk BankID, og ikke klikk på lenker i meldingen.
• Er du i tvil, ring Ropo på 33 41 58 90 eller send post til Ropo AS, Postboks 1700 Kilen, 3206 Sandefjord.

Har du fått en SMS med betalingslenke og er usikker, kan du lese vår guide om hvordan du sjekker om et inkassokrav er ekte, og om svindel-SMS og hvordan du kjenner dem igjen.

Dokumenterte bemerkninger: Finanstilsynets tilsynsrapport 2025

Dette skiller seg fra et helt feilfritt bilde: Finanstilsynets rapport fra 2025 inneholder flere bemerkninger om selskapets praksis:

• Feil salærberegning i egeninkassosaker.
• Feilaktig innkrevd merverdiavgift til klientkonto.
• EU-gebyr inkludert i forsinkelsesrentebeløp.
• Brudd på god inkassoskikk ved avvik fra avtalt eller vedtatt dekningsrekkefølge – altså at betalinger ikke ble fordelt slik de skulle.
• Bemerkninger om dokumentasjon av klientmiddelavstemminger.

Konsekvensen for deg som betaler er at salær, gebyrer og renter i et Ropo-krav kan være feilberegnet. Sjekk hva inkassoselskaper faktisk kan kreve i oversikten over inkassosalær og gebyrer, og sammenlign med kravet du har fått.

Hva gjør du nå? Fem steg

1. Ikke betal blindt. Be om dokumentasjon på det opprinnelige kravet og hvem kreditor er. Inkassoselskapet er pliktig til å opplyse om dette når du spør, jf. inkassoloven.
2. Sjekk salær og gebyrer. Sjekk at salær og gebyrer er beregnet korrekt – Finanstilsynet har funnet feil i Ropos salærberegning, mva-behandling og dekningsrekkefølge.
3. Bestrid kravet hvis du ikke anerkjenner det. Gjør det skriftlig, via MyRopo på ropo.no eller per post. Etter bestridelse kan selskapet ikke ta rettslige skritt uten dom, og ytterligere press kan være i strid med god inkassoskikk. Se slik bestrider du et inkassokrav, med mal.
4. Sjekk foreldelse. Gamle krav kan være foreldet og dermed umulige å kreve inn. Les om foreldelse av gjeld og når et krav faller bort.
5. Er kravet ekte og du ikke kan betale? Kontakt Ropo og be om betalingsordning, eller ta gratis økonomisk rådgivning via NAV eller budsjett- og gjeldsrådgivningen i kommunen.

Konklusjon

Et krav fra Ropo er ikke svindel, men det er heller ikke et krav du bør betale uten å sjekke. Finanstilsynets tilsynsrapport fra 2025 viser at selskapet har gjort flere beregningsfeil og brutt god inkassoskikk. Behandle derfor et krav fra Ropo slik du bør behandle alle inkassokrav: krev dokumentasjon, sjekk salærene, og bestrid skriftlig hvis du ikke anerkjenner kravet.

Har du fått krav fra et annet selskap, finner du det i oversikten over inkassoselskaper i Norge.