Er DNB svindel? Slik avslører du falske SMS-er, telefonsamtaler og e-poster i DNBs navn

Har du fått en SMS om at BankID er sperret, en e-post om «mistenkelig aktivitet» på kontoen, eller en telefon fra «DNBs sikkerhetsavdeling»? Da er du langt fra alene. Søkene på «dnb svindel sms» og «dnb svindel telefon» skyldes ikke at banken jukser, men at DNB er et av navnene svindlerne misbruker oftest i Norge.

DNB har selv rapportert om en betydelig økning i bedrageriforsøk mot kunder, og bankens eget Financial Cyber Crime Center stopper årlig svindelforsøk for beløp i milliardklassen. Ifølge Finans Norge hindret norske banker i første halvår 2025 at 1,5 milliarder kroner gikk til de kriminelle, og Finanstilsynets svindelstatistikk for første halvår 2025 viste for første gang reduserte økonomiske tap – samtidig som antall svindelforsøk økte. Det sier noe om omfanget: svindelen er reell, men den kommer utenfra, ikke fra banken.

Hvem er DNB?

DNB Bank ASA (org.nr. 984 851 006) er et allmennaksjeselskap stiftet i 2002, med adresse i Dronning Eufemias gate 30 i Oslo og rundt 7 350 ansatte. Banken er registrert i næringsgruppen banker og kredittforetak. Daglig leder er Kjerstin Elisabeth Braathen, og styreleder er Eimund Nygaard. Offisiell nettside er dnb.no.

Hvorfor får du SMS, telefon eller e-post «fra DNB»?

Svindlere bruker DNB-navnet fordi det er kjent og tillitsskapende – en melding som ser ut til å komme fra banken din, vekker umiddelbart engstelse for pengene dine. De vanligste metodene er:

• Svindel-SMS om sperret BankID: Meldingen hevder at BankID-en din er sperret eller utløpt, med en lenke til en falsk innloggingsside. DNB har selv gått ut og advart mot akkurat denne typen meldinger.
• Safe account-svindel: Noen ringer og utgir seg for å være politi, DNB eller Økokrim, og ber deg overføre penger til en «sikker konto» fordi «kontoen din er kompromittert». Det finnes ingen sikker konto – pengene forsvinner rett til de kriminelle.
• Vishing med hjemmebesøk: Svindlere ringer som «Økokrim» eller bankens sikkerhetsavdeling og sier de kommer hjem til deg for å hente BankID og bankkort «som del av etterforskningen». Verken politi eller bank gjør dette.
• Phishing på e-post: Falske e-poster om mistenkelig aktivitet, oppdaterte vilkår eller kontovarsler, med lenker til falske sider.
• Spoofing: SMS-er og e-poster kan manipuleres til å se ut som de kommer fra kjente aktører som Posten, Vegvesenet, DHL eller banken.

DNB-navnet er også misbrukt internasjonalt: NRK har omtalt en omfattende svindelkampanje i Portugal med nesten 2 500 falske reklameplakater med QR-koder til falske DNB-sider, knyttet til lånebedrageri. DNB anslår at slike kampanjer koster minst 5 millioner kroner.

Slik skiller du ekte henvendelser fra falske

Regelen er enkel: DNB, politiet og andre myndigheter ber aldri om BankID, PIN-kode eller kortinformasjon. Hvis noen ber deg om dette, er det svindel – uansett hvor ekte avsenderen ser ut. Følg huskeregelen «Stopp – Tenk – Sjekk»: ikke klikk på lenker i uventede SMS-er eller e-poster, og ikke la deg presse av hastverk.

• SMS: DNB ber deg aldri logge inn via en lenke i en uventet SMS – skriv alltid dnb.no selv i nettleseren. Har du fått en melding om sperret BankID, er den med stor sannsynlighet falsk – les mer i guiden vår om svindel-SMS og BankID-svindel.
• Telefon: Er du usikker på om en henvendelse er ekte, avslutt samtalen og kontakt DNB selv via offisielle kanaler. Se mer om telefonsvindel.
• E-post: Sjekk alltid hvilket domene lenken peker mot – se på de siste leddene før første skråstrek, men vær obs på at svindlere bruker luredomener som ligner de ekte (f.eks. flnn.no i stedet for finn.no eller skattetaten.no i stedet for skatteetaten.no). Vi har en egen guide om phishing og svindel på e-post.
• Hjemmebesøk: Slipp aldri inn ukjente personer som utgir seg for å være fra politiet eller banken.

Har DNB dokumenterte klager eller vedtak?

Det finnes ingen vedtak fra Forbrukertilsynet, Datatilsynet eller Lotteritilsynet mot DNB. Kundeklager mot store banker forekommer, slik som mot alle store virksomheter, men det er noe annet enn at banken selv driver svindel.

Slik melder du svindel til DNB

Mistenker du svindel i DNBs navn, eller har du allerede gitt fra deg opplysninger eller penger, bør du handle raskt. DNB kan kontaktes på telefon 915 04800 eller via chat på dnb.no.

1. Stopp all kontakt. Legg på, svar ikke, og klikk ikke på flere lenker.
2. Kontakt DNB på 915 04800. Banken kan sperre konto, kort og BankID umiddelbart, og hjelper deg med å anmelde saken til politiet.
3. Sperr BankID, kort og konto. Har svindleren fått tak i BankID-informasjon eller kortopplysninger, sperres alt via DNB – se også vår guide om å sperre bankkort og BankID.
4. Vurder kredittsperre. Ved mistanke om ID-tyveri kan du sette kredittsperre så ingen kan ta opp lån i ditt navn.
5. Reklamer og anmeld. Du kan reklamere til DNB på ukjente kontooverføringer og transaksjoner, og du bør anmelde svindelen til politiet.

Hva gjør du hvis du er svindlet?

Har du oppgitt BankID, klikket på en lenke og logget inn, eller overført penger, er de første timene viktigst. Start med vår steg-for-steg-guide om hva du gjør den første timen etter svindel, og les om mulighetene for å få pengene tilbake. Ved ID-tyveri har vi en egen guide om tegn og tiltak.

Svindlere misbruker mange kjente navn – se vår oversikt over svindelmetoder.