Er PayPal svindel? Slik skiller du ekte henvendelser fra falske

PayPal er en av verdens største betalingstjenester, og tjenestene i Norge og resten av EØS leveres av PayPal (Europe) S.à r.l. et Cie, S.C.A. – et selskap med adresse i Boulevard Royal i Luxembourg. Selskapet er en kredittinstitusjon (bank) som er lisensiert og overvåket av Luxembourgs finanstilsyn CSSF, med registernummer B00000351 og handelsregisternummer R.C.S Luxembourg B 118 349. Selskapet er ifølge Brønnøysundregistrene registrert som norskregistrert utenlandsk foretak med organisasjonsnummer 928 171 531.

Det er altså et reelt, identifiserbart og offentlig regulert selskap. Men det betyr ikke at alt som ser ut til å komme fra PayPal, faktisk gjør det. Tvert imot: PayPal er et hyppig misbrukt merkenavn i svindel.

Hvorfor så mange søker på «paypal svindel»

Årsaken er enkel: Svindlere bruker PayPals navn aktivt, fordi navnet er kjent og vekker tillit. Tre hendelser gjør at mange nordmenn nå lurer på om PayPal er til å stole på:

• Telefonsvindel i stor stil: En automatisk stemme ringer og sier at en PayPal-bestilling er feilregistrert. Trykker du «1», blir du koblet til en «saksbehandler» som prøver å stjele kortopplysninger eller BankID. Telenor registrerte opptil 100 000 slike anrop daglig fra Sverige og Danmark, og blokkerte på én enkelt dag 1,3 millioner svindelsamtaler bare fra Nederland – mye av det knyttet til PayPal-svindel.
• Phishing og falske fakturaer: PayPal-svindel via e-post og falske fakturaer er utbredt, og PayPal lister selv opp en rekke svindelmetoder i sitt eget navn på hjelpesidene sine.
• Investeringssvindel: Finanstilsynet har publisert en markedsadvarsel om at selgere misbruker navnet «PayPal (Europe) S.à r.l. et Cie, S.C.A.» når de tilbyr aksjer, fondsandeler og CFD-er per telefon, e-post eller post. Finanstilsynet beskriver slike tilbud som svært ofte rene svindelforsøk.

Merk rekkefølgen her: Selskapet er ekte, men svindlerne som utgir seg for å være PayPal, er ikke det. Det er skillet som avgjør om du taper penger.

De vanligste PayPal-svindelmetodene

Automatiske svindeloppringninger

Dette er en utbredt svindelmetode akkurat nå. En robotstemme hevder at en bestilling er feilregistrert, og ber deg trykke «1» for å snakke med en saksbehandler. Svindlerne ringer fra spoofede nordiske og europeiske numre, slik at nummeret kan se svensk eller dansk ut. Målet er å få kortopplysninger eller lokke deg til å logge inn med BankID på en falsk side. Les mer om metoden i vår guide til telefonsvindel og BankID-svindel.

PayPal-svindel på e-post: phishing og falske fakturaer

Falske e-poster som ser ut som ekte PayPal-meldinger, ber deg klikke på en lenke for å «bekrefte kontoen» eller «løse et problem». Andre varianter inneholder en faktura eller pengeforespørsel for en vare eller tjeneste du aldri har bestilt – noen ganger med et alarmerende notat som ber deg ringe et falskt «kundestøttenummer». Ringer du, er det ikke PayPal som svarer. Se hvordan du avslører slike meldinger i guidene om phishing og svindel på e-post.

Andre varianter i PayPals navn

• Forhåndsgebyr-svindel: Du må betale et «gebyr» for å motta penger eller en premie som aldri fantes.
• Overbetalingssvindel: «Kjøperen» betaler for mye og ber deg returnere differansen – betalingen var aldri ekte.
• Falske premiegevinster: Du har «vunnet», men må betale eller oppgi kortopplysninger for å få utbetalt. Se også premie- og lotterisvindel.
• Investeringssvindel: Selgere utgir seg for å representere PayPal (Europe) når de selger aksjer eller CFD-er. Dette er dokumentert i Finanstilsynets markedsadvarsel – PayPal (Europe) er en betalingstjeneste, ikke en investeringsleverandør. Les mer i guiden om investeringssvindel.

Slik skiller du ekte PayPal fra falske henvendelser

Regelen er enkel: PayPal ber deg aldri om personlige opplysninger, kortdata eller BankID på telefon. Selskapet opplyser selv at de aldri ringer fra nummeret 1-888-221-1161 for å be om person- eller kontopplysninger. Er du i tvil, skal du aldri bruke kontaktinformasjon fra meldingen du fikk – logg deg i stedet inn på kontoen din via appen eller nettadressen du vanligvis bruker.

• Legg på hvis en automatisk stemme sier den er fra PayPal – uansett hva den hevder.
• Betal aldri fakturaer eller pengeforespørsler for varer og tjenester du ikke har bestilt.
• Ikke ring telefonnumre som står oppgitt i en e-post eller SMS.
• Sjekk alltid at lenker peker til paypal.com før du klikker – se guiden om å sjekke om en lenke er trygg.
• Logg inn via appen eller din vanlige nettadresse – aldri via lenke i e-post eller SMS.
• Videresend mistenkelige e-poster og nettsteder til phishing@paypal.com, og slett dem deretter.

Er det trygt å bruke PayPal?

Ja – som betalingstjeneste er PayPal regulert på samme måte som en bank, med tilsyn fra CSSF i Luxembourg. Selskapet har en egen klagebehandling, og etter betalingstjenestelovgivningen skal PayPal svare på klager innen 15 virkedager – i særskilte tilfeller senest 35 virkedager. Er du ikke fornøyd, kan klagen eskaleres til CSSF eller det europeiske forbrukerkontaktnettverket ECC-Net. Tjenesten brukes også som betalingsmåte i mange sammenhenger, blant annet hos bettingsider som tar PayPal.

Ulempen er at populariteten gjør navnet attraktivt for svindlere. Tryggheten din avhenger derfor like mye av dine egne vaner: Bruk offisielle kanaler, og vær skeptisk til alt som kommer uoppfordret.

Hva du gjør nå – steg for steg

Hvis du har mottatt en mistenkelig melding eller samtale

1. Ikke klikk, ikke svar, ikke ring. Legg på. Ta skjermbilde av meldingen eller nummeret før du eventuelt sletter noe – du kan trenge det som bevis. Du skylder ingen noe svar.
2. Sjekk selv. Logg inn på paypal.com eller i PayPal-appen for å se om det faktisk finnes en bestilling, faktura eller varsel på kontoen din.
3. Rapporter. Videresend mistenkelige e-poster og nettsteder til phishing@paypal.com. Uberettigede fakturaer og pengeforespørsler kan du rapportere direkte når du er logget inn.

Hvis du allerede har gitt fra deg opplysninger eller penger

1. Kontakt banken din umiddelbart. Be om å sperre kortet og reversere betalinger. Har du oppgitt BankID eller passord, følg guiden om å sperr bankkort og BankID.
2. Endre passord. Bytt passord på PayPal-kontoen og alle steder du har brukt samme passord. Sjekk også om noen har forsøkt å logge inn.
3. Anmeld til politiet. Slik gjør du det: slik anmelder du svindel til politiet.
4. Følg opp pengene. Se guiden om å få pengene tilbake etter svindel – de ulike betalingsmetodene gir ulike muligheter.
5. Vurder ID-tyveri. Har svindleren fått personopplysninger, kan det være lurt å vurdere kredittsperre og lese om tegnene på ID-tyveri.

Svindlere bruker ofte de samme metodene mot andre merkevarer – se våre guider om svindel-SMS og phishing.