Falsk parkeringsbot og svindel-SMS om parkering: slik avslører du den

Svindel med parkering kommer i tre hovedvarianter: falske QR-koder klistret på parkeringsautomater, SMS eller e-post som utgir seg for å være fra EasyPark eller AutoPay, og falske «bøter» lagt på ruta eller sendt i posten. Felles for dem alle er at målet er å få deg til å betale via en lenke eller oppgi kortdata – ikke for å kreve inn et lovlig parkeringskrav.

Slik krever ekte parkeringsselskaper betaling

En ekte parkeringsbot er i loven enten en kontrollsanksjon eller et parkeringsgebyr – og det skal stå på boten hvilken type det er. Kontrollsanksjonen er på 330, 660 eller 990 kroner avhengig av overtredelsen, mens parkeringsgebyret er på 900 kroner (satser per 2026, jf. Statens vegvesen).

Ekte parkeringsselskaper og kommuner krever betaling til en firmakonto, vanligvis via faktura med KID-nummer – aldri til en persons private bankkonto. En ekte bot oppgir også tydelig hvem som har utstedt den, har et saksnummer eller kontrollsanksjonsnummer, og informerer om hvordan du kan klage. Mangler dette, er det et sterkt faresignal.

QR-kode-svindel på parkeringsautomater

I Kristiansand oppdaget det kommunale parkeringsselskapet falske QR-koder med EasyPark-logo klistret på parkeringsautomater – over 20 klistremerker ble fjernet på én enkelt dag, ifølge NRK. Svindlerne limer rett og slett koden sin utenpå den ekte skiltingen, og alle som skanner den, havner på en falsk betalingsside. Ifølge NRK hadde selskapet så langt ikke fått henvendelser fra folk som faktisk var blitt lurt – men klistremerkene ble fjernet som et forebyggende grep.

Problemet med QR-koder er at du ikke ser hvor lenken leder, slik du gjør med vanlige lenker. Derfor gjelder «stopp, tenk og sjekk» – rådet fra tjenesten svindelEkspert, som drives av Finans Norge.

• Ekte EasyPark-QR-koder er alltid en del av den fasttrykte skiltingen på automaten – aldri et klistremerke lagt på i ettertid
• Skraper du forsiktig på hjørnet av koden og den løsner, er det et falsk klistremerke
• En ekte EasyPark-QR-kode åpner appen direkte eller sender deg til App Store eller Google Play – ikke til en betalingsside i nettleseren
• Betaler du likevel, bruk appen du allerede har, ikke en kode du skanner på stedet

Svindel-SMS og e-post «fra EasyPark»

EasyPark, som inngår i Arrive-konsernet, oppgir selv at de aldri sender SMS eller e-post med krav om betaling via lenke. Det samme gjelder OnePark og AutoPay, som oppgir at de aldri sender e-post, SMS eller meldinger i sosiale medier med lenker for betaling eller refusjon i deres navn. En SMS om «ubetalt parkeringsgebyr» med betalingslenke er derfor svindel – uansett hvor ekte avsenderen ser ut.

En falsk e-post som utgir seg for å være fra EasyPark med emnet «Utestående betaling (59 kr)» og avsender «Siren kundeservice» har sirkulert, med lenke til en ekstern og ukjent nettside. Ekte EasyPark-fakturaer kommer fra EasyPark direkte eller fra deres fakturaleverandør – en avsenderadresse du ikke kjenner igjen, bør behandles med skepsis. Og EasyPark ber aldri om passord, PIN-koder, BankID eller kortdetaljer over SMS, telefon, chat eller e-post.

AutoPay-svindel følger samme mønster: e-post eller SMS som ber deg «verifisere» eller betale via en lenke. Ekte kontroll skal skje via autopay.io eller appen – aldri via lenker i meldinger. Vi har egne gjennomganger av om EasyPark er svindel og om Autopay er svindel.

Generelle tegn på svindel-SMS finner du i guiden vår om hvordan du kjenner igjen falske meldinger, og om phishing generelt.

Falsk parkeringsbot på ruta eller i posten

En falsk bot på ruta eller i posten etterligner en kontrollsanksjon. Sjekk disse punktene før du betaler noe som helst:

• Står det «kontrollsanksjon» eller «parkeringsgebyr» på boten? Ekte bøter har alltid et lovbestemt navn og en lovbestemt sats
• Er utstederen navngitt, med saksnummer eller kontrollsanksjonsnummer?
• Er beløpet 330, 660, 990 eller 900 kroner? Et «tilfeldig» beløp er et varselsignal
• Skal betaling skje via faktura med KID-nummer til en firmakonto? Betaling til privatkonto er svindel
• Finnes det informasjon om hvordan du klager? Ekte bøter har det

Hva gjør du hvis du er blitt lurt?

1. Kontakt banken umiddelbart. Har du trykket på en mistenkelig lenke og lagt inn kort- eller innloggingsdata, må banken sperre kortet – ring banken først, deretter bytter du passord på alle berørte tjenester. Ta skjermbilde av meldingen og lenken før du sletter den.
2. Anmeld til politiet. Mistenker du en falsk parkeringsbot, skal du levere en anmeldelse. Slik gjør du det steg for steg i guiden vår om å anmelde svindel.
3. Prøv å få pengene tilbake. Har du betalt, kontakt banken og spør hva som er mulig. Se få pengene tilbake etter svindel.
4. Sikre deg mot ID-tyveri. Har svindlerne fått innloggingsdata, bør du vurdere tiltak mot ID-tyveri.

Slik klager du på en ekte parkeringsbot

Er boten derimot ekte, men urettferdig, har du klagerett. Fristen for å klage på en kontrollsanksjon til parkeringsvirksomheten er tre uker fra du fikk boten. Klager du innen fristen, trenger du ikke betale før klagen eventuelt avslås – og ved medhold tilbakebetales beløpet. Blir klagen avslått eller får du ikke svar, kan saken klages videre til Parkeringsklagenemnda (PKN), som behandler klager gratis.

Ved parkeringsgebyr klager du til kommunen eller politiet som ga boten. Blir klagen avslått der, kan du kreve at saken sendes til tingretten innen tre uker etter avslaget. Vi har en egen guide om å klage på parkeringsbot.