Abonnementsfeller: når gratis prøveperiode blir dyr

En «gratis prøvepakke» med kosttilskudd, en test på nett eller en strømmetjeneste med gratis første måned – og noen uker senere står trekket på kortutskriftet. Dette er en av de vanligste abonnementsfellene på nett, og Forbrukerrådet får stadig henvendelser fra folk som ufrivillig har havnet i helsekostabonnement etter å ha takket ja til et prøvetilbud. Forbrukerrådet har advart mot denne typen abonnementsfeller i sommerkampanjer.

Slik fungerer fellene, hva loven sier, og hva du konkret gjør for å si opp og stoppe trekkene.

Slik fungerer abonnementsfellene

Det felles mønsteret er at et tilbud ser ut som et engangskjøp, mens du faktisk inngår et løpende abonnement. De vanligste variantene:

• Kosttilskudd: Du betaler kun frakt for en «gratis» prøvepakke. Abonnementsvilkårene står skjult bak en «les mer»-knapp eller nederst i vilkårene, og etter noen uker kommer nye pakker med full pris.
• IQ- og personlighetstester: Du tar en test som virker gratis, men må oppgi kortinformasjon for å se resultatet – og havner i et abonnement.
• Strømme- og underholdningstjenester: Gratis prøveperiode som går automatisk over til betalt abonnement.
• Premier og «gevinster»: Du har «vunnet» noe, men må oppgi kortdata for å motta det – og havner i et abonnement. Se også premie- og lotterisvindel.

Forbrukertilsynet og Mattilsynet har gitt felles veiledning til kosttilskuddsbransjen: Opplysninger om abonnement må gis klart i selve markedsføringen – ikke først senere i bestillingsprosessen eller i vilkårene – og bør bruke ordet «abonnement». Opplysningene må stå i direkte tilknytning til tilbudet og kan ikke skjules bak «les mer»-knapper i annonser på sosiale medier.

Hva loven sier om skjulte abonnementer

Loven stiller krav til selskapene, ikke til deg:

• Negativt salg er ulovlig. Det er i strid med markedsføringsloven å levere varer eller tjenester med krav om betaling uten at det foreligger en avtale om dette.
• Informasjonsplikt før avtaleinngåelsen. Selskaper som markedsfører gratis prøvepakker som går over i abonnement, må opplyse tydelig – før avtalen inngås – at du takker ja til et abonnement og hva prisen er.
• Bevisbyrden ligger på selskapet. Det er den næringsdrivende som må bevise at du har inngått en gyldig avtale om et løpende abonnement. Har de ikke dokumentasjon, foreligger ingen betalingsplikt.
• Er du lurt, er kravet ulovlig. Dersom forbrukere er lurt til å inngå abonnementsavtaler, er det ulovlig for den næringsdrivende å kreve betaling for videre forsendelser.
• Lik enkelhet inn og ut. Hovedregelen er at det skal være like enkelt å komme seg ut av avtalen som å inngå den, og vilkårene for oppsigelse skal opplyses før avtaleinngåelsen.

Forbrukertilsynet har fattet forbudsvedtak med tvangsmulkt mot selskaper som ikke opplyser om abonnement i markedsføringen. I mars 2025 fikk Diamond Dental AS et vedtak med tvangsmulkt på 120 000 kroner per påbegynt kalenderuke for brudd på markedsføringsloven § 6, jf. § 7 og § 8, med frist for oppfyllelse 23.03.2025.

Angrefristen: 14 dager – og inntil 12 måneder

Ved kjøp av varer gjelder 14 dagers angrerett fra du mottok varen. Ved tjenester gjelder 14 dager fra avtalen ble inngått. Viktigst: Uteblir opplysninger om angrerett, angreskjema og vilkårene for å bruke angreretten, utvides fristen helt opp til 12 måneder. Mange selskaper som bruker skjulte abonnementer dropper nettopp denne informasjonen – og dermed har du lengre tid på å angre enn du kanskje trodde. Les mer i vår guide om angrerett ved netthandel.

Slik sier du opp og stopper trekkene

1. Si opp skriftlig. Send e-post til selskapet, slik at oppsigelsen kan dokumenteres. Forsikre deg om at du oppfyller eventuelle krav i avtalen til hvordan oppsigelsen skal gjennomføres. Har avtalen ingen slike krav, kan du i utgangspunktet si opp gjennom alle kanaler – men skriftlig oppsigelse er enklest å dokumentere.
2. Be om dokumentasjon på avtalen. Krev å få se hva de mener beviser at du bestilte et abonnement. Har de ingen dokumentasjon, foreligger ingen betalingsplikt – be dem bekrefte skriftlig at kravet slettes.
3. Stopp fremtidige forsendelser. Be skriftlig om at alle videre utsendelser stoppes.
4. Kontakt banken snarest. Etter finansavtaleloven er banken i utgangspunktet ansvarlig for tap som skyldes uautoriserte betalingstransaksjoner – trekk du ikke har samtykket til. Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre uautoriserte beløp. Si samtidig ifra at fremtidige trekk ikke er godkjent.
5. Sperre kortet hvis trekkene fortsetter. Fortsetter selskapet å trekke penger mot din vilje, er kortsperring den raskeste måten å stoppe videre trekk på. Se hvordan i guiden om å sperre bankkortet.
6. Protester skriftlig hvis kravet går til inkasso. Har du protestert skriftlig på et krav, kan det ikke sendes til vanlig (inkassorrettslig) inkasso. Skyldneren kan imidlertid fortsatt velge å ta saken til forliksrådet. Driver inkassobyrået likevel inn det omstridte kravet på vanlig måte, kan det være i strid med god inkassoskikk etter inkassoloven, og du kan klage på inkassovirksomheten til Inkassoklagenemnda. Se hvordan i guiden om å bestride et inkassokrav.
7. Klag videre hvis nødvendig. Er du ikke fornøyd med bankens behandling, kan saken klages inn for Finansklagenemnda. Mot selskaper i andre europeiske land kan du ta kontakt med Forbruker Europa.

Må jeg betale for pakken jeg allerede har fått?

Nei – som hovedregel ikke. Har du ikke inngått en gyldig avtale, er det ulovlig for selskapet å kreve betaling for forsendelser, og det er selskapet som må bevise at avtalen finnes. Mottar du ny faktura etter en korrekt oppsigelse, er du ikke pliktig til å betale – send en skriftlig forklaring til selskapet.

Slik ser du om et tilbud egentlig er et abonnement

• Se etter ordet «abonnement» i selve annonsen – ikke bare i vilkårene eller bak «les mer»-knapper.
• Undersøk hva som skjer etter prøveperioden: pris, fakturahyppighet og oppsigelsesfrist.
• Legg merke til om du må oppgi kortinformasjon for noe som er «gratis».
• Sjekk om oppsigelsen er like enkel som bestillingen – det er hovedregelen i loven.
• Sørg for at du får en ordrebekreftelse med avtalevilkår på e-post.

Hvor får du hjelp?

• Forbrukertilsynet: Meld fra om svindel og ulovlig markedsføring. Forbrukertilsynet kan kontakte kortinnløseren som behandler betalingstransaksjonene og be dem sperre alle innbetalinger til selskapet.
• Forbrukerrådet: Gratis hjelp og klageveiledning – se slik klager du via Forbrukerrådet.
• Finansklagenemnda: Klage på bankens behandling av uautoriserte trekk.
• Forbruker Europa: Klager mot selskaper i andre europeiske land.

Er du usikker på om et konkret selskap er seriøst, kan du sjekke det i vår selskapssjekk. Har du allerede betalt og vil ha pengene tilbake, går fremgangsmåten i guiden om å få pengene tilbake etter svindel.