Kjøpte du med kredittkort? Da kan banken måtte betale tilbake

Betaler du med kredittkort, får du en beskyttelse mange ikke vet om: finansavtaleloven § 2-7 gir deg rett til å gjøre de samme innsigelser og pengekravene gjeldende overfor banken (kredittyteren) som overfor selgeren – forutsatt at kreditten ytes etter en avtale mellom selgeren og kredittyteren. Det er dette som kalles kortreklamasjon – navnet bankene og Forbrukertilsynet bruker, og begrepet du bør bruke når du kontakter banken. Retten gjelder ikke bare kredittkort, men også Visa- og Mastercard-debetkort og utsatt betaling som Klarna.

Retten er lovfestet, ikke en forsikring som følger med kortet. Og den er spesielt verdifull i situasjoner der selgeren ikke lenger kan betale deg tilbake – for eksempel ved konkurs.

Når kan du kreve pengene fra banken?

Kortreklamasjon gjelder når et kjøp fra en næringsdrivende går galt. Typiske situasjoner:

• Varen blir aldri levert
• Tjenesten eller arrangementet blir ikke levert eller avlyses
• En reise blir kansellert
• Selgeren respekterer ikke angreretten din
• Selgeren går konkurs – se eget avsnitt lenger ned om hva Finansklagenemnda har lagt til grunn i praksis
• Du er utsatt for svindel

Krav som må være oppfylt

• Kjøpet må være gjort hos en næringsdrivende – kjøper du av en privatperson (for eksempel på Finn), gjelder ikke kortreklamasjon
• Du må ha forsøkt å løse saken med selgeren først – klager du direkte til banken uten å ha forsøkt, kan kravet avvises
• Kravet til banken må være et pengekrav – du kan ikke kreve at banken reparerer varen, men du kan få dekket utgifter til reparatør
• Beløpet er begrenset til det som er belastet kortet i anledning kjøpet (§ 2-7 andre ledd)

Slik krever du pengene tilbake – steg for steg

1. Klag til selgeren først. Kontakt selgeren skriftlig og dokumenter all kommunikasjon. Sett gjerne en svarfrist på 14 dager, som Forbruker Europa anbefaler.
2. Følg opp etter fristen. Har du ikke fått løsning innen svarfristen, går du videre med en gang – bankenes reklamasjonsfrister er ofte svært korte.
3. Varsle banken skriftlig. Ifølge finansavtaleloven må du varsle kredittyteren ved første rimelige anledning i tillegg til å reklamere overfor selgeren. Har du et Nordea Mastercard, er det Nordea du klager til – kredittyteren er den som utstedte kortet eller ga kreditten.
4. Legg ved dokumentasjon. Kvitteringer, ordrebekreftelse, kontrakt og tidligere korrespondanse med selgeren styrker saken.
5. Formuler kravet som pengekrav. Du kan kreve det samme beløpet som du kunne krevd av selgeren, maksimalt det som er belastet kortet.
6. Klag videre hvis banken sier nei. Er du ikke enig i bankens svar, kan du klage saken inn til Finansklagenemnda.

Hva skjer ved konkurs?

Konkurs er nettopp der kredittkortbeskyttelsen viser seg mest verdifull. I en konkursbo kan det være vanskelig å få pengene tilbake fra selgeren – da kan kravet i stedet rettes mot banken. Finansklagenemnda (tidligere Bankklagenemnda) har i praksis lagt til grunn at kunder som har betalt med kredittkort, kan få hele kjøpesummen utbetalt når betalte varer aldri ble levert fra en selger som gikk konkurs.

Angrerett og kredittkort

Bruker du angreretten på et kjøp du har betalt med kreditt, skal du tilbakebetale kredittbeløpet og påløpt nominell rente uten unødig opphold og senest innen 30 kalenderdager etter at du sendte angrermeldingen. Selve angrerettfristen er 14 kalenderdager ved kjøp på nett og fjernsalg, inkludert kjøp av tjenester. En selger som ikke overholder angreretten, er for øvrig en klassisk kortreklamasjonssituasjon.

Hvis banken avslår kravet

Får du nei fra banken, er saken ikke over. Klagen kan sendes inn til Finansklagenemnda, som behandler tvister mellom forbrukere og finansinstitusjoner. Da er det ekstra viktig at du har dokumentert både kommunikasjonen med selgeren og med banken. Trenger du mer veiledning, kan du kontakte Forbrukertilsynet eller Forbruker Europa, som har informasjon om kortreklamasjon.

Vanlige misforståelser om kjøpsbeskyttelse ved kredittkort

• «Det er en forsikring som følger kortet.» Nei – retten følger av finansavtaleloven § 2-7 og gjelder bare pengekrav, ikke reparasjon eller omlevering.
• «Det gjelder bare kredittkort.» Ordningen gjelder også Visa/Mastercard-debetkort og utsatt betaling som Klarna.
• «Jeg kan klage til banken med én gang.» Du må forsøke å løse saken med selgeren først, ellers kan kravet avvises.
• «Jeg har god tid.» Fristene for å varsle kredittyteren er korte. Venter du for lenge, kan retten gå tapt.

Skal du handle på nett og er usikker på butikken, kan det lønne seg å sjekke tegnene på en falsk nettbutikk før du betaler – og sammenligne betalingsmåter i vår oversikt over trygg betaling på nett.