Er Kredinor svindel? Slik sjekker du om inkassokravet er ekte

Hvorfor folk søker på «Kredinor svindel»

Får du et brev, en SMS eller en e-post fra et inkassoselskap du ikke har hørt om før, er det naturlig å bli mistenksom. Mange som søker på «kredinor svindel» har nettopp mottatt et krav og vil verifisere at det er ekte – enten fordi de ikke kjenner igjen kravet, eller fordi de har hørt om falske inkasso-SMS-er som sirkulerer i Norge.

Begge deler er fornuftig. Kredinor er et reelt selskap, og et krav som ser ut til å komme fra et kjent inkassoselskap, kan skape hastverk og få folk til å betale uten å sjekke. Falske inkasso-SMS-er er et kjent mønster i Norge, og det er dokumentert at svindlere har misbrukt Kredinors navn: Kredinor har selv gått ut og advart om at flere tusen personer har mottatt svindel-SMS-er sendt i selskapets navn, og saken er anmeldt til politiet. Skill derfor alltid mellom selskapet Kredinor og eventuelle falske meldinger som misbruker navnet deres.

Hvem er Kredinor?

Kredinor AS er et norsk fullserviceinkassoselskap med forretningsadresse på Sjølyst plass 3 i Oslo. Selskapet tilbyr fordringsadministrasjon og inkasso for bedriftskunder, og har kontorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Historien går tilbake til 1905, men dagens selskapsstruktur er nyere: Kredinor AS ble stiftet i september 2021, og selskapet har gjennomført flere fusjoner i 2024–2025.

Kredinor eies av SpareBank 1 Gruppen (68,6 %) og Kredinorstiftelsen (31,4 %), og er en del av SpareBank 1-alliansen. Selskapet har rundt 513 ansatte. Datterselskapet Kredinor Finans AS er heleid av Kredinor AS.

Selskapet er registrert i Foretaksregisteret med inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet som næringskode, er MVA-registrert, og er ikke i konkurs eller avvikling. Kort sagt: Dette er et stort, etablert og identifiserbart norsk selskap – ikke en useriøs aktør.

Hvorfor har du fått krav eller SMS fra Kredinor?

Kredinor jobber for bedriftskunder som har ubetalte fakturaer. Har du fått et inkassokrav, betyr det som regel at en bedrift – for eksempel en nettbutikk, et teleselskap, et treningsstudio eller en parkeringsaktør – har sendt purringer som du ikke har betalt eller som du kanskje aldri fikk, og deretter har sendt saken videre til Kredinor for inndriving.

Vanlige årsaker til at kravet virker ukjent:

• Fakturaen er gått tapt i posten eller havnet i søppelposten i e-postinnboksen
• Det gjelder et abonnement du har glemt å si opp, eller en gratisperiode som har gått over til betaling
• Noen har misbrukt navnet og adressen din – for eksempel ved ID-tyveri
• Kravet er faktisk feil, eller du har allerede betalt

Ringer Kredinor deg, er det som regel for å få avklart en ubetalt sak. Et ekte inkassoselskap kan kontakte deg, men de skal opplyse om hvem som er oppdragsgiver, og du kan alltid be om dokumentasjon på kravet. Er du usikker på om samtalen er ekte, legg på og finn kontaktinformasjonen selv på kredinor.no.

Slik skiller du et ekte krav fra en falsk melding

Ekte inkassokrav fra Kredinor følger en fast struktur etter inkassoloven: Du skal først ha mottatt et inkassovarsel, deretter et inkassokrav med saksnummer, oppdragsgiver, beløp og frist. Falske meldinger derimot, prøver ofte å presse deg til å klikke på en lenke eller betale umiddelbart.

Vil du lære mer om mønsteret, har vi en egen guide om hvordan du kjenner igjen svindel-SMS og en sjekkliste for om inkassokravet er ekte.

Bruk «Min side» – men skriv adressen selv

Kredinor har kundeportalen «Min side», som du når ved å logge inn med BankID via kredinor.no, der du kan se krav og betale. Det er et nyttig verktøy for å verifisere et krav: Logg inn ved å skrive adressen selv i nettleseren – aldri via en lenke i en SMS eller e-post. Står det et krav på deg der, er det svært sannsynlig ekte. Står det ingenting, og du har mottatt et «krav» via SMS, er det et sterkt varsel om svindel.

Dokumenterte klager og vedtak

Finanstilsynet – som er tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet – har gjennomført tilsyn med selskapet, sist inkassotilsyn i februar 2026 og IKT-tilsyn i februar 2026, i tillegg til et tidligere tilsyn med inndrivelsesprosessen i 2024. Det betyr ikke at selskapet aldri har vært klaget på – store inkassoselskaper behandler mange tusen saker årlig, og feil kan forekomme – men det finnes ikke grunnlag for å kalle selskapet useriøst eller svindel.

Er du uenig i et konkret krav, handler det ikke om svindel, men om en inkassotvist. For den har du en klagevei, se nedenfor.

Hva gjør du nå?

1. Ikke betal via lenke i meldingen. Har du fått SMS eller e-post, ikke klikk på lenker. Gå inn på kredinor.no eller minside.kredinor.no selv og se om kravet finnes.
2. Kontakt opphavsselskapet. Ring eller skriv til bedriften som sendte den opprinnelige fakturaen, og sjekk at kravet er ekte og ikke allerede betalt.
3. Krev dokumentasjon. Etter inkassoloven skal du ha mottatt inkassovarsel før inkassogebyr kan påløpe. Be Kredinor om kopi av varselet og tilhørende dokumentasjon.
4. Er du uenig, send skriftlig innsigelde. Kredinor plikter å behandle den. Les mer i guiden vår om å bestride et inkassokrav.
5. Klag gratis til Inkassoklagenemnda. Får du ikke medhold hos Kredinor, kan saken bringes inn for Inkassoklagenemnda (en del av Finansklagenemnda) uten kostnad for deg.
6. Mistenker du svindel, ikke betal noe som helst. Anmeld eventuelt til politiet – se slik anmelder du svindel – og vurder om noen kan ha misbrukt identiteten din, i så fall kan kredittsperre være aktuelt.

Vi har en egen oversikt over inkassoselskaper i Norge, inkludert sjekker av Intrum, Lowell og Kravia.